Det er mange stjerner som ikke er alene. Minst halvparten av alle stjerner på nattehimmelen har en ledsagerstjerne. De tilhører med andre ord et system med to eller flere stjerner som tyngdekraften holder i faste baner rundt et felles tyngdepunkt.
Innen en avstand på bare 20 lysår fra sola finnes 16 dobbeltstjerner og tre trippelstjerner.
Solas nærmeste nabo, Alfa Centauri, er for eksempel et system med tre stjerner som består av de to stjernene Alfa Centauri A og B, med kort avstand til hverandre, samt Proxima Centauri, som ligger litt for seg selv.
Dobbeltstjerner blir dannet i den samme gass- og støvskyen. Derfor består de av akkurat de samme grunnstoffene og er like gamle.
Men noen ganger fødes de med ulik masse, og det gjør at de utvikler seg ulikt og ikke lever like lenge. Stjernen med den største massen vil dø først.
Solens tvilling lever fortsatt
Noen forskere mener at alle stjerner, også vår egen sol, fødes som dobbeltstjerner.
Det er mulig at solas hypotetiske tvilling, som kalles Nemesis, for milliarder av år siden ble sendt langt ut av solsystemet.
Ifølge denne teorien finnes kanskje Nemesis fortsatt et sted i Melkeveien. Tvillingen er sannsynligvis en brun dverg – altså en liten og kald stjerne som aldri blir varm nok til å starte en fusjonsprosess.
Tre metoder finner dobbeltstjerner
Dobbeltstjerner går i bane rundt samme tyngdepunkt, men ofte er bare én stjerne synlig. Derfor bruker astronomer flere metoder for å oppdage disse parene.
1. Astrometriske dobbeltstjerner
Noen dobbeltstjerner oppdages på grunn av uregelmessigheter i bevegelsene til den kraftigste stjernen. Et eksempel på dette er Sirius og Sirius B i stjernebildet Store hund.
2. Formørkende dobbeltstjerner
Andre ganger skygger de to stjernene for hverandre. Et eksempel er Algol A i stjernebildet Perseus, som helt tydelig blir svakere hver tredje dag.
3. Spektroskopiske dobbeltstjerner
To stjerner med kort avstand til hverandre kan man ofte påvise med et spektroskop. Castor i stjernebildet Tvillingene ble avslørt med den metoden.