Solen kan ikke vekkes til live igjen når den om ca. fem milliarder år skrur av lyset.
I dødskampen vil den først utvide seg til en rød kjempe som fortsatt har fusjon i kjernen, og deretter falle sammen til en såkalt hvit dverg.
Den hvite dvergen sender ut stråling siden den er så varm, men den har ingen fusjon. Dermed er den i praksis død som stjerne.
Når solen (1) dør, svulmer den opp til en rød kjempe (2) og sender ut en planetarisk tåke av materie (3). Igjen blir en såkalt hvit dverg (4) uten fusjon i sitt indre.
I veldig sjeldne tilfeller er det imidlertid mulig for andre typer døde stjerner å våkne igjen, men det krever et kosmisk lykketreff.
I 2017 observerte astronomer en gjenoppliving i Melkeveiens tett befolkede kjerne, der en nøytronstjerne mesket seg med drivstoff fra stjernevinden til en rød kjempe.
Nøytronstjerner er, akkurat som hvite dverger, døde stjerner, bare tyngre. I dette tilfellet var nøytronstjernen om lag 25 ganger så tung som solen. Da den hadde sugd til seg nok drivstoff, kom den plutselig til live med et kraftig glimt av røntgenstråling som ble fanget opp av satellitten INTEGRAL.
Det samme skjer ikke for solen, men den kan til gjengjeld gi liv til andre stjerner. Når den går over fra sin nåværende stabile fase til å bli en rød kjempe, slynger den materie utover i en sky, en såkalt planetarisk tåke.
En planetarisk tåke, her Krabbetåken, er arven etter en død stjerne. Tåken er full av grunnstoffer som ble skapt gjennom stjernens levetid.
Det som blir igjen av hydrogen og tyngre grunnstoffer i tåken kan ved hjelp av tyngdekraften samles seg og bli drivstoff i nye stjerner.