Når du ser bilder tatt i verdensrommet – av astronauter, romfartøy eller himmellegemer som er badet i sollys – vil du som regel ikke kunne se stjerner i bakgrunnen.
Fenomenet skyldes den måten et kamera virker på. Det er veldig vanskelig å få med lyssterke og lyssvake objekter på samme bilde, fordi de krever ulik lukkertid, også kalt eksponeringstid.
Det kraftige sollyset på månens overflate og en kort lukkertid på kameraet innebærer at lyset fra fjerne stjerner ikke kan ses.
Hvis kameraet hadde så lang lukkertid at det kunne fange opp det svake lyset fra stjernene, ville hovedmotivet bli så overbelyst at det var umulig å se hva det forestilte.
Hvis du vil ta bilder av stjernehimmelen, er lukkertiden viktig. Den må være lang, men ikke mer enn 20 sekunder. Hvis det blir mer, vil stjernene trekke lysspor på bildet.
MINIGUIDE: Svakt lys må fanges med lang lukkertid
Lysstyrken på fotografiets motiv er avgjørende for hvor lang lukkertid kameraet skal ha.
SVAKT LYS:
- Motiveksempel: Foto av stjerner
- Lukkertid: 20 sekunder
KRAFTIG LYS:
- Motiveksempel: Foto av astronaut på månen
- Lukkertid: 1/250 sekund
