Betelgeuse er på vej mod supernova
Betelgeuse, også kalt Alpha Orionis, er en av de klareste stjernene på himmelen og er synlig i stjernebildet Orion.
Stjernen er 700 lysår fra jorden og er en såkalt rød superkjempe. Det innebærer at Betelgeuse har brukt opp hydrogenet i kjernen og nå beveger seg mot kollaps. Og når det skjer, vil det ikke være en stillferdig affære.
Astronomer mener nemlig at Betelgeuse har en masse som er 11,6 ganger større enn solen. Derfor vil Betelgeuse ende sine dager som en supernova, med en eksplosjon som blir så kraftig at den vil forandre himmelen vår.
Guide til Betelgeuse
Slik finner du kjempestjernen Betelgeuse på nattehimmelen.
Når eksploderer Betelgeuse?
Som en rød superkjempe er Betelgeuse i de siste fasene av sitt interstellare liv. Og faktisk har Betelgeuse allerede begynt å skrumpe raskt.
På bare 15 år, fra 1993 til 2008, svant superkjempens radius med 15 prosent, og den fortsetter med å skrumpe fram mot den endelige eksplosjonen, som vil forvandle Betelgeuse til et sort hull eller en såkalt nøytronstjerne.
Astronomer mener at Betelgeuse kan eksplodere innen en nær framtid, som kan være i morgen eller 100.000 år fra nå. Det er imidlertid også den muligheten at Betelgeuse allerede har eksplodert, men at den blendende supernovaen fortsatt ikke har reist de 700 lysårene til jorden.
Betelgeuse har slukt sin partner
Ved det siste møtet for American Astronomical Society presenterte forskere noen studier av Betelgeuses overflate som tyder på at kjempestjernen kan ha kjøpt seg selv noen ekstra leveår på ekstraordinær manér.
Forskere fra Louisiana State University i USA har funnet ut at Betelgeuse roterer med 18.000-53.000 km/t. som er mye raskere enn forventet.
Når en stjerne svulmer opp og blir en rød superkjempe, senker den nemlig normalt rotasjonshastigheten sin, på samme måte som en skøyteprinsesse i en piruett roterer langsommere når hun strekker ut armene til siden.
Forskerne mener at Betelgeuses raske rotasjon skyldes at den har slukt en yngre stjerne.
De testet teorien i datasimuleringer, som viste at hvis den slukte stjernen var fire ganger så stor som solen, passet det med rotasjonshastigheten. Forskerne mener at massen fra den slukte stjernen antagelig vil forlenge Betelgeuses liv.
2019-2020: Betelgeuse oppfører seg mystisk
Høsten 2019 begynte lysstyrken fra Betelgeuse plutselig å falle. Og selv om det er normalt for Betelgeuse og lignende stjerner å variere i lysstyrke, så var det fallet som astronomer observerte, likevel usedvanlig.
«Den tilsynelatende størrelsesklasse» er et system til å klassifisere hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate. Jo lavere tallet er, desto mer lyser stjernen.
Normalt har Betelgeuse en tilsynelatende størrelsesklasse på omkring 0,5, men ved begynnelsen av 2020 var den helt nede på 1,6.
Et fall i lysstyrke anses som et tegn på en supernova, og derfor ble det spekulert i om Betelgeuse holdt på å bli en supernova eller kanskje allerede var eksplodert. Flere astronomer var imidlertid ikke overbevist, men de kunne heller ikke forklare Betelgeuses mystiske oppføring.
På slutten av februar 2020 begynte Betelgeuses lysstyrke å stabilisere seg, og ifølge nye observasjoner publisert i Astronomer's Telegram er det noe som tyder på at stjernen holder på å gjenvinne lysstyrke.
Ifølge en amerikansk studie mistet Betelgeuse antagelig en tredjedel av lysstyrken sin fordi den slynget ut en enorm sky av gass og støv som blokkerte lyset.
Nå svekkes lyset fra Betelgeuse igjen
Selv om Betelgeuse begynte å gjenvinne styrke i vår, melder nye observasjoner nå at stjernens lys igjen blir svakere. Og det forvirrer astronomene.
Ifølge beregninger burde Betelgeuse ha maksimal lysstyrke, men i stedet har den tilsynelatende størrelsesklasse falt med 0,5 fra midten av mai til midten av juli. Det nye fallet er derfor ikke så voldsomt som tidligere på året, men det er fortsatt bemerkelsesverdig.
Om fallet, akkurat som tidligere, skyldes en form for sky, er fortsatt ikke kjent.
Hva skjer når Betelgeuse eksploderer?
Når Betelgeuse en dag eksploderer i en supernova, vil den frigi mer energi enn solen vil gjøre i hele sitt lange liv. Betelgeuse vil derfor lyse kraftig opp og være synlig fra jorden i en hittil ukjent grad.
En studie fra 2016 tyder på at Betelgeuse vil lyse mer enn en fullmåne, mens beregninger fra 2020 er mer konservative og anslår en lysstyrke som svarer til en halvmåne – altså ni ganger svakere enn en fullmåne.
Uansett hva vil Betelgeuse bli et av de mest lysende himmellegemene og til og med være synlig i dagslys. Det vil den fortsette med å være i flere måneder, før den vil bli svakere og til slutt forsvinne.
Kan Betelgeuse skade jorden?
Siden Betelgeuse bare er 700 lysår unna fra jorden, vil stjernens uunngåelige eksplosjon være den tetteste supernovaen som noensinne er observert. Til sammenligning var den supernovaen som Tycho Brahe oppdaget i 1572, 13.000 lysår unna, mens den supernovaen som eleven hans, Johannes Kepler, observerte i 1604, var hele 20.000 lysår unna.
Sikkerhetsavstanden til en supernova anslås til å være 50–100 lysår, avhengig av den enkelte stjernen, og derfor ville Betelgeuse ikke kunne gjøre skade på jorden.
Når Betelgeuse blir en supernova, vil jordens magnetfelt kunne motstå og bøye av de høyenergiske partiklene som skulle legge forbi vei, og hvis supernovaens stråling når kloden, vil den på det tidspunktet være så lav at den stort sett ikke vil ha noen effekt.
Historien ville imidlertid være en annen hvis Betelgeuse var litt nærmere.
IK Pegasi - nær dobbeltstjerne truer med supernova
Betelgeuse er ikke den eneste supernovakandidaten som astronomer holder øye med.
IK Pegasi i stjernebildet Pegasus er bare 154 lysår fra jorden og altså bare er 54 lysår fra som astronomene anser å være en trygg avstand fra jorden.
Den ene stjernen, IK Pegasi A, er på størrelse med solen, mens IK Pegasi B en såkalt hvit dverg på størrelse med jorden. Astronomer har observert at IK Pegasi A pulserer, noe som er et tegn på at den beveger seg mot å bli en rød superkjempe.
Det er imidlertid IK Pegasi B som gjør dobbeltstjernen interessant. Den kretser nemlig om IK Pegasi A i en avstand på 30 millioner kilometer, som er veldig tett i astronomiske avstander. Dessuten har IK Pegasi B en ganske stor masse og antas å være på vippen til å kollapse.
Astronomer mener derfor at når IK Pegasi A begynner å svulme opp til en rød superkjempe, vil den nå inn i IK Pegasi Bs atmosfære, sende enorme mengder gass inn i den allerede massive stjernen og skyve den mot en supernovaeksplosjon.
Det vil imidlertid gå millioner av år før det skjer, og til den tiden vil IK Pegasi antagelig også ha flyttet seg mange lysår fra jorden.
En nær supernova vil bade jorden i stråling
Ifølge NASA ser galaksen vår en til to supernovaer hvert århundre, og alle de stjernene som er tett på en supernovaeksplosjon, er så langt unna at de ikke kan gjøre skade på jorden.
Men hvis en av stjernene for eksempel bare var 35 lysår unna, ville en supernova skape øyeblikkelig ragnarok.
Supernovaens gammastråling ville ramme jorden og bryte ned ozonlaget som beskytter alt liv mot solens farlige ultrafiolette stråler.
Dessuten vil supernovaens kosmiske stråling og den ultrafiolette solstrålingen til sammen utrydde det meste planteplanktonet. Planteplankton er det nederste leddet i havets næringskjede, og hvis det forsvinner, vil det føre til en totalt kollaps i havene.
Blant større dyr og mennesker vil supernovaens stråling skape kreftframkallende mutasjoner i flere generasjoner. Supernovaens stråling kan nemlig fortsette i flere hundre tusener år.
