Alle stjerner blir dannet på samme måte: En gassky kollapser og antenner fusjonen, som er stjernens energikilde. Og når drivstoffet er uttømt, skrus stjernen av igjen.
Men her opphører likhetene, for stjernenes levealder er avhengig av størrelsen.
Mens de minste brenner fredelig ut etter mange milliarder eller billioner år, lever de største stjernene intenst og dør unge i gigantiske supernovaeksplosjoner.
Sky av gass blir til en stjerne
Når en del av en enorm gassky faller sammen under sin egen vekt, oppstår kimen til en stjerne. I sentrum av den såkalte protostjernen blir temperaturen så høy at hydrogenkjerner begynner å smelte sammen. Dermed frigjøres energi, og stjernen antennes.
Rød dverg: De minste lever lengst
Røde dverger er de minste og vanligste stjernene i universet. De har en masse på mellom 8 og 60 prosent av solens og mindre enn en tiendedel av lysstyrken.
Den lille stjernen bruker mange milliarder eller til og med billioner av år på å brenne ut. Den ender som en hvit dverg – en hvitglødende, død stjernerest på størrelse med jorden.
Gul dverg: Solen er middelaldrende
Sjerner på rundt solens størrelse kalles gule dverger. De er større enn røde dverger, men lever mye kortere – om lag 10 milliarder år. Solen er 4,6 milliarder år, så det er likevel lenge til den har brukt opp alt hydrogenet i kjernen.
Når det skjer, blåser den seg opp som en rød kjempestjerne og ender som en hvit dverg med en såkalt planetarisk tåke rundt seg.
Blå superkjempe: Store stjerner lever intenst
En blå superkjempe har minst åtte ganger så mye masse som solen. Det enorme trykket i stjernens indre gjør at fusjonen bruker opp drivstoffet på millioner i stedet for milliarder av år.
Når stjernen brenner ut, eksploderer den som en supernova som sender ut et kraftig lysglimt og etterlater seg enten en ultrakompakt rest, som kalles en nøytronstjerne, eller et svart hull.
Største stjerner: Giganter forsvinner sporløst
Mange av de stjernene som lyser opp på himmelen, hører til de største blå superkjempene. Rigel i stjernebildet Orion sender for eksempel ut 117 000 ganger mer lys enn solen. Men de lyssterke kjemper brenner ut på noen få millioner år.
Noen av kjempene vil kollapse direkte til et svart hull. De aller største vil i stedet eksplodere som såkalte parustabile supernovaer som verken etterlater seg en nøytronstjerne eller et svart hull.
Døde stjerner blir til nye
Når en stjerne går til grunne, er det ofte bare en liten del av den som ender som en hvit dverg, en nøytronstjerne eller et svart hull. Mesteparten av den døde stjernen blir til gass og støv som spres ut i galaksen og gjenbrukes.
Solen er skapt av stjernerester
Skyer av gass og støv fra døde stjerner samler seg og blir til nye stjerner som begynner å lyse opp på himmelen. Relativt unge stjerner som solen inneholder restene av tidligere generasjoner av stjerner.