Fargerik stjernetåke titter fram

Et enormt øye – 27 millioner million kilometer på tvers – stirrer på oss fra det ytre rom. Men utseendet bedrar. Øyet er i virkeligheten restene av en død stjerne, og det avslører hvordan vår egen sol vil ende opp. Så grip kikkerten og se solsystemets skjebne i øynene.

Et enormt øye – 27 millioner million kilometer på tvers – stirrer på oss fra det ytre rom. Men utseendet bedrar. Øyet er i virkeligheten restene av en død stjerne, og det avslører hvordan vår egen sol vil ende opp. Så grip kikkerten og se solsystemets skjebne i øynene.

M. Meixner and P. McCullough (STScI), C.R. O’Dell (Vanderbilt University)/ESA/NASA

Om Helikståken

Om lag 700 lysår fra jorda ligger Helikståken – en fargerik stjernetåke formet som et øye. Avstanden til tåken er forholdsvis kort sammenlignet med Melkeveiens samlede størrelse på opp mot 200 000 lysår, og derfor har forskerne kunnet studere Helikståken i detalj.

Forskernes studier viser at Helikståken er en såkalt planetarisk stjernetåke – det vil si en stjernetåke som har oppstått når en mellomstor stjerne døde.

Veldig store stjerner dør i supernovaeksplosjoner, men de mellomstore stjernene – som også omfatter sola – dør på en annen måte.

Infrarødt lys viser tåkens indre

/ 5

I tåkens sentrum er det en hvit dverg – restene av en død stjerne.

1

Rundt kjernen ligger det et skall av støv som kan være den døde stjernens pulveriserte solsystem.

2

Kometaktige klumper midt i tåken kan være knuste planeter.

3

I tåkens utkant finnes det stjernestoff som er kastet ut fra den døde stjernen.

4

Stjernetåkens avlange form skyldes sammenstøt med gass og støv som befinner seg utenfor tåken.

5
© Kate Su (Steward Obs, U. Arizona) et al./JPL-Caltech/NASA

Når de har brukt opp alt hydrogenet i kjernen, svulmer de opp, og til slutt forsvinner de ytre lagene av stjernen ut i verdensrommet.

Det innerste av stjernen blir igjen som en såkalt hvit dverg. Den hvite dvergen fusjonerer ikke lenger hydrogen i kjernen, men den sender likevel ut store mengder stråling som får stjernerestene rundt til å lyse opp i ulike farger.

Forskerne har regnet ut at Helikståken ble skapt for omkring 10 610 år siden, og de mener at vår egen sol antagelig vil danne en lignende tåke om litt over fem milliarder år.

Guide til Helikståken

Stjernekort - Helixtågen

© Jesper Grønne, hvadihimlen.dk

HVOR OG NÅR?

  1. september forstyrrer månens lys minst mulig, og du finner Helikståken i sørvest. Den når sitt høyeste punkt – cirka 10 grader over horisonten – omkring kl. 3.35.

SYNLIGHET?

Helikståken er stor – den tar omkring halvparten så plass mye på himmelen som en fullmåne – og derfor gir en vanlig kikkert et bedre overblikk over helheten enn et kraftig teleskop.

For å finne Helikståken må du la øynene venne seg til mørket i 15 minutter. Se deretter mot horisonten i sørvest, og løft langsomt kikkerten opp til du ser en liten, lysende ring.