Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Venus Planet

Venus: Solsystemets varmeste planet

Visste du at planeten Venus er den varmeste i solsystemet vårt, og at et døgn på Venus er lengre enn et år? Les mer om Venus her.

Shutterstock

Planeten Venus

Planeten Venus kalles noen ganger Jordens søsterplanet, men likheten gjelder bare planetenes størrelse og masse. På overflaten av Venus er det som i en stekende varm trykkoker.

Nå har forskere kanskje funnet spor av liv på den glovarme planeten. I skyene på Venus har de funnet gassen fosfin, som her på jorden blir produsert av mikrober.

Gassen kan enten være spor av liv eller restene en kjemisk prosess vi fortsatt ikke kjenner til, forklarer forskerne i studien som nettopp er publisert i tidsskriftet Nature.

«Da vi så de første tegnene på fosfin omkring Venus, fikk vi et sjokk», sier professor i astronomi Jane Greaves, som har stått i spissen for utgivelsen.

Oppdagelsen er gjort på bakgrunn av observasjoner med James Clerk Maxwell-teleskopet og ALMA-teleskopet.

Skylaget på Venus ligger i 50–80 kilometers høyde og består først og fremst av svoveldioksid og svovelsyre, men under den er Venus en steinplanet og har en fast overflate akkurat som jorden. Temperaturen på overflaten ligger i gjennomsnitt på omkring 460 grader, og det gjør planeten til solsystemets varmeste planet.

Atmosfæren på Venus

Varmen kommer fra sola og holdes igjen på planeten av den tykke atmosfæren. Hele 96 prosent av atmosfæren er karbondioksid, og derfor har Venus svært høy drivhuseffekt.

Venus har ingen måner. Til gjengjeld har den mer enn tusen vulkaner på mer enn 20 kilometer i diameter. En av jordas største vulkaner, Mauna Loa, måler til sammenligning bare 2,5 kilometer på tvers.

På Venus er trykket som på havets bunn

Venus’ tykke atmosfære betyr at trykket på overflaten av planeten er 92 ganger høyere enn på Jordens overflate. Det tilsvarer trykket man finner 900 meter under havflaten på Jorden.

Øverst i Venus’ atmosfære ligger et lag av svovelsyreskyer som omgir planeten og gjør det umulig å se overflaten utenfra uten bruk av radar.

Hvorfor roterer Venus så langsomt?

Venus er den eneste planeten i solsystemet der et døgn er lengre enn et år. Et døgn på Venus, altså tiden det tar Venus å dreie en gang rundt sin egen akse, er 243 jorddøgn. Derimot er et år på Venus, altså tiden det tar Venus å gå en gang rundt sola, bare 225 jorddøgn.

Som om ikke det var nok, roterer Venus «baklengs»: Den går rundt sola mot klokka, men roterer rundt seg selv med klokka.

Planeten Venus

Venus har en diameter på 12.104 km, mens jorda er hårfint større og måler 12.742 km i diameter.

© Shuterstock

Forklaringen ligger trolig i de enorme sammenstøtene som Venus i likhet med jorda og de andre planetene var utsatt for da solsystemet var ungt. Den gangen inneholdt det langt flere planeter, og de støtte inn i hverandre stadig vekk.

Sannsynligvis har Venus opprinnelig rotert omtrent slik som jorda, men så har et gigantisk sammenstøt med en annen planet forandret rotasjonen.

Sonder kan ikke oppholde seg i miljøet på Venus

Romsonder har reist til planeten Venus helt siden begynnelsen av romalderen. Faktisk var Venus den første planeten som fikk et slikt besøk. Allerede i 1961 sendte russerne en sonde til Venus, men det ble den amerikanske Mariner 2 som utførte de første målingene.

Det er imidlertid store vansker knyttet til å nærme seg Venus. Sollyset er nesten dobbelt så sterkt som på jorda, og derfor må man kjøle ned romsonden så ikke instrumentene blir ødelagt av varmen.

Problemene blir selvsagt enda større når astronomer vil sette instrumentene på planetoverflaten.

Atmosfæren er tykk og full av karbondioksid, og kombinasjonen gir en drivhuseffekt som kan få temperaturen på overflaten opp i 480 grader celsius. Dessuten er trykket 90 ganger så høyt som på jordoverflaten.

I lys av dette er det en stor bedrift bare å få et landingsfartøy til å virke i en time på Venus.

Planeten Venus

Overflaten til Venus har blitt kartlagt med radar av sonder i bane rundt den. Overflaten består av et tørt ørkenlandskap med skarpe steinformasjoner. Innimellom blir overflaten fornyet av lava fra vulkanutbrudd.

© Shutterstock

Sonder i bane kartlegger Venus

Vanskene er imidlertid i ferd med å bli overvunnet, og i dag kan astronauter studere overflaten på Venus uten å lande.

Det er laget imponerende gode kart ved hjelp av radar, og en romsonde som Venus Express, som akkurat nå går i bane rundt planeten, kan til en viss grad «se» overflaten ved å bruke bestemte bølgelengder.

Overflaten til Venus – har Venus Express avslørt – består av et tørt ørkenlandskap med skarpe steinformasjoner. Av og til blir overflaten fornyet av lava fra vulkanutbrudd.

Det neste skrittet blir trolig å la ballonger sveve rundt i det tette skylaget som ligger rundt Venus. På den måten kan forskere prøve ut en teori om at det finnes mikroorganismer i skyene, der temperaturen er langt lavere enn nede på planetoverflaten

Planeten Venus

Selv om planeten Venus blir kalt søsterplaneten til jorda, gjelder likheten bare størrelsen og massen.

© Shutterstock

Liv på Venus

Den høye gjennomsnittstemperaturen på 464 grader gjør det usannsynlig at det finnes liv (slik vi kjenner det) på Venus. Men går vi et par milliarder år tilbake i tid, finner vi en planet som sannsynligvis var beboelig, med behagelige temperaturer, milde vinder og skvulpende havvann, omtrent som på jorda i dag.

Det mener en gruppe forskere fra blant annet Planetary Science Institute i Tucson i USA. Ved hjelp av en rekke nye datasimulerte klimamodeller, som hver for seg tar hensyn til for eksempel daglengde og solinnstråling, har de kommet til at Venus sannsynligvis var beboelig fram til for tre milliarder år siden.

Og den oppfatningen er forskergruppen ikke alene om. I årevis har forskere antydet at planeten skjuler en mer vennligsinnet fortid, siden den blant annet ligner jorda i størrelse og stort sett består av det samme steinmaterialet.

Likevel er det et forbehold: De nye klimamodellene tar nemlig utgangspunkt i at Venus roterte med samme fart som i dag, og det mangler det ennå bevis for.

Les også:

Solsystemet

Opplev Venus med det blotte øye

3 minutter
skyby Venus
Romfart

Luftskip skal utforske Venus

3 minutter
Solsystemet

Hvorfor er Venus så lys?

0 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul