Venus rev mantelen av Merkur

Solsystemets innerste planet har en unormalt stor jernkjerne sammenlignet med de andre steinplanetene. Nye datasimuleringer kan omsider forklare hvordan det har gått til.

Solsystemets innerste planet har en unormalt stor jernkjerne sammenlignet med de andre steinplanetene. Nye datasimuleringer kan omsider forklare hvordan det har gått til.

NASA

Britiske forskere har endelig funnet en løsning på et av solsystemets største mysterier.

Astronomer har i flere tiår undret seg over at Merkur har en enorm jernkjerne i forhold til planetens størrelse.

Kjernen utgjør 70 prosent av massen, og det er en mye større andel enn hos Venus, jorden og Mars.

Forskerne har tidligere forklart det med at Merkur har mistet en del av mantelen i sammenstøt med andre kloder, men den teorien holder ikke.

Sonden BepiColombo forlot jorden i 2018. Etter planen vil den nå Merkur i 2025, der den skal undersøke planetens geologi.

© Thinkstock/NASA/Nicolle Rager Fuller/NSF/JPL/ATG medialab/ESA

Tyngekraften rev av lagene

Målinger fra MESSENGER-sonden, som gikk i bane rundt Merkur fra 2011 til 2015, avslørte at planeten inneholder store mengder av flyktige grunnstoffer som kalium, og de ville ha fordampet i varmen fra en kollisjon med en annen klode.

Nå foreslår astrofysikere fra University of Cambridge i England i stedet at Merkur har blitt frarøvet en stor del av sine ytre lag når Venus har passert med kort avstand.

I solsystemets barndom hadde ikke planetene de samme banene som vi kjenner i dag.

Avstanden mellom banene til de to planetene kan ha vært mindre, slik at Merkur flere ganger er passert Venus med kort avstand, men uten at de to klodene har støtt sammen.

© Thinkstock/NASA/Nicolle Rager Fuller/NSF/JPL/ATG medialab/ESA

Venus

  • Diameter: 12 102 kilometer
  • Kjernens diameter: Om lag 6000 kilometer
  • Kjernens andel av planetens vekt: Om lag 30 prosent.
© Thinkstock/NASA/Nicolle Rager Fuller/NSF/JPL/ATG medialab/ESA

Merkur

  • Diameter: 4879 kilometer
  • Kjernens diameter: Om lag 3600 kilometer
  • Kjernens andel av planetens vekt: Om lag 70 prosent.

Ved passasjene har tyngdekraften fra Venus revet det meste av mantelen av Merkur, og derfor har planeten i dag en veldig tynn mantel i forhold til kjernen.

Teori testet i datasimulering

Forskerne har etterprøvd teorien i datasimuleringer som viste at bare fire tette passasjer mellom planetene var nok til å gi Merkur den nåværende fordelingen.

Forskerne tok utgangspunkt i at Merkur før passasjerene hadde et jerninnhold på 30 prosent, noe som svarer til innholdet i de eldste kjente steinene i solsystemet.

Tette passasjer mellom de to innerste planetene har flyttet en stor del av Merkurs mantel til Venus.

© Thinkstock/NASA/Nicolle Rager Fuller/NSF/JPL/ATG medialab/ESA

Banene ligger tett

I solsystemets barndom, for 4,5 milliarder år siden, lå Merkur (t.v.) og Venus (t.h.) nærmere hverandre enn i dag.

© Thinkstock/NASA/Nicolle Rager Fuller/NSF/JPL/ATG medialab/ESA

Merkur passerer

Merkur beveger seg raskest, så den «passerer» Venus. Planetene trekker i hverandre.

© Thinkstock/NASA/Nicolle Rager Fuller/NSF/JPL/ATG medialab/ESA

Venus vinner kampen

Venus, som er tyngre, vinner kamp og river av en stor del av mantelen til Merkur.

© Thinkstock/NASA/Nicolle Rager Fuller/NSF/JPL/ATG medialab/ESA

Merkur blir mindre

Merkur samler restene av mantelen igjen. Planeten er nå mindre, men har fortsatt sin store jernkjerne.

Teorien kan ikke bevises ved å undersøke Venus.

Den veier ti ganger så mye som Merkur, og det gjør det vanskelig å finne spor av materialet som ble stjålet.

Til gjengjeld håper forskerne å få mer informasjon om saken når romsonden BepiColombo når fram til Merkur i 2025, for den kan foreta nye målinger av grunnstoffordelingen i planetens overflate.