Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Superdatamaskin viser verdens undergang

En britisk superdatamaskin har skapt en realistisk animasjon av hvordan sammenstøtet mellom jorden og en fremmed klode på størrelse med Mars ser ut. Det har skjedd før, og det kan skje igjen – og forskningen skal være med på å kaste lys over hvordan det påvirker både planetdannelse og livets oppstandelse.

NASA/JPL-Caltech

I solsystemets ungdom, for over 3,9 milliarder år siden, støtte steinklumper, mindre kloder og planeter sammen hele tiden.

Et slikt sammenstøtet dannet for eksempel månen, da en klode på størrelse med Mars braket inn i jorden.

Når går jorden rundt solen i en bane som ser uforstyrret ut de par hundre årene. Heldigvis. Et sammenstøt som det som skapte månen, kan nemlig både fjerne hele atmosfærer og deler av jorden, viser en ny studie.

Britiske astronomer har brukt superdatamaskinen COSMA til å skape 3D-animasjoner som for første gang illustrerer planetsammenstøt minste detalj.

Se jordlignende planeter brake sammen med katastrofale følger:

Et nedslag kan fjerne jordens atmosfære

I superdatamaskinen blir en jordlignende klode og et kolliderende objekt omsatt til 3D-sfærer av 100 millioner partikler. En fargekode viser om den enkelte partikkelen er en del av atmosfæren, mantelen eller kjernen.

Deretter gjennomfører astronomene over 100 ulike simuleringer av sammenstøtene for å undersøke hastighetens og vinkelens betydning for omfanget av atmosfæretap.

Nedslagene er kraftige nok til å fjerne gassmolekylene i atmosfæren – nitrogen, oksygen, argon og litt drivhusgasser – fra tyngdekraften. Tapet av atmosfære stiger gradvis med farten og vinkelen.

Månen oppsto av nær døden-opplevelse på jorden

Jordens trofaste følgesvenn, månen, antas å ha oppstått i et sammenstøt der jorden ble streifet ved lav fart. COSMAs visualiseringer viser at sammenstøtet kan ha fjernet 10–50 prosent av jordens daværende atmosfære.

Nedslaget (i venstre hjørne) og effekten av et sammenstøt som det som skapte månen.

© Jacob Kegerreis/Durham University

Et mer frontalt sammenstøt kunne ha fjernet hele atmosfæren, og dessuten en del av mantelen – laget under planetens skorpe – som selvsagt ville være katastrofalt for livet på jorden i dag.

Astronomene setter nå superdatamaskinen til å undersøke betydningen av kosmiske sammenstøt for en lang rekke andre planetdannelser og -størrelser. Den nye forståelsen for planetkollisjoner skal inngå i modeller som forklarer alle ledd i komplekse planetdannelser.

Modellene skal for eksempel bedre forståelsen for hvilken atmosfæresammensetning som skapte grobunnen for liv i jordens ungdom, og dermed hvor de beste sjansene for å finne beboelige planeter i universet måtte være.

Tidligere har superdatamaskinen også avslørt at et sammenstøt med en klode dobbelt så stor som jorden kan ha fått Uranus til å legge seg over på siden.

Les også:

Mars
Mars

13. oktober: Rødoransje Mars lyser opp på kveldshimmelen

2 minutter
Zwart gat in het heelal
Svarte hull

Sant eller usant: Er et svart hull virkelig et hull?

2 minutter
Jorden

Ozonlaget: Jordens skjold mod solens UV-stråler

7 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul