Ungt solsystem

Solsystemet har vokst fram av kaos

Med fire små steinplaneter innerst og fire store gassplaneter ytterst, virker solsystemet svært velordnet. Utgangspunktet var imidlertid kaotisk. Forklaringen er fysikkens lover, som over lang tid har fått orden i kaos.

Med fire små steinplaneter innerst og fire store gassplaneter ytterst, virker solsystemet svært velordnet. Utgangspunktet var imidlertid kaotisk. Forklaringen er fysikkens lover, som over lang tid har fått orden i kaos.

SPL

Solsystemet virker i dag svært ordnet – men utgangspunktet var nokså kaotisk. Aller ytterst, der det var kaldest, ble det dannet kometer som besto av is og støv. I det indre solsystemet var det for varmt til at vann og andre flyktige stoffer kunne eksistere. De indre planetene, deriblant jorden, besto derfor primært av silikater og metaller. Og det er naturlig at den innerste planeten, Merkur, for det meste består av jern.

Det kan virke overraskende at en planet som jorden kunne vokse frem av en roterende gassky gjennom kollisjon av utallige små støvkorn.
I den roterende skyen, som ble til våre dagers solsystem, virvlet gassen og støvpartiklene rundt i en flattrykt skive. 99,9 prosent av gassen falt inn mot sentrum og dannet solen. Gassen beveget seg turbulent med store strøm-virvler, men det oppsto likevel en rekke bånd rundt solen.

Materialet ble blandet godt innenfor hvert bånd, men det ble ikke utvekslet særlig mye stoff mellom båndene. Alle partikler beveget seg samme vei rundt solen, og i nesten samme plan. Derfor kunne trillioner av små steinlegemer som beveget seg kaotisk rundt mellom hverandre og stadig støtte sammen, i løpet av noen millioner år samle seg til åtte planeter med svært faste baner.

Av en eller annen grunn ble det ikke dannet noen planet mellom Mars og Jupiter, og det fins et overskuddslager av mer enn en milliard asteroider i alle størrelser. De største er nærmere tusen kilometer i diameter.

Det unge Solsystem

I det tidlige Solsystem bevægede “planetspirer” sig kaotisk rundt mellem hinanden. Kollisioner var uundgåelige.

© University of Copenhagen/Lars Buchhave

Planeter blir runde

På et tidlig tidspunkt etter at solsystemet ble til, ble det dannet små smeltedråper. De størknet og samlet opp mineralkorn og metallkorn, som klistret seg til overflaten. Klumpene vokste til milliarder av meterstore «planet­spirer», som gikk i bane rundt solen. Etter utallige sammenstøt vokste planetspirene i løpet av noen millioner år til mange kilometer i diameter.

De største legemene var nå i stand til, via gravitasjonen, å fange inn de mindre legemene i nærheten, og det ble dannet asteroidelignende objekter i hele solsystemet. På grunn av de mange kollisjonene ble de største legemene varmet opp til flere tusen grader. Ved hjelp av tyngdekraften kunne planetkjernene siden formes runde.

I det ytre solsystemet tiltrakk fire store planetkjerner gass som la seg som en tykk atmosfære ytterst. I det indre solsystemet var det for varmt til for stoffer om fordamper lett, og i stedet bygde det seg opp steinplaneter. Stoffene ble skjøvet ut i det ytre solsystemet, der de inngikk i gassplanetene og deres måner.