På et gitt sted på jorda skjer det bare hvert 360. år.
Denne tirsdagskvelden var det i et smalt belte gjennom Argentina og Chile at vi jordboere kunne fryde oss over himmellegemenes dans da månen gled inn og sperret helt for sollyset.
Nyt den totale solformørkelsen
Det europeiske sydobservatoriet (ESO), som drvier La Silla, inviterte i anledning femtiårsjubileet til observatoriet en eksklusiv flokk til å oppleve deres livs solformørkelse i den teleskopspekkede ørkenen.
Teleskopene ved La Silla var blant annet med på å lage det første bildet av et svart hull og avsløre den jordliknende eksoplaneten Proxima b.
Her kan du følge med når månen og sola møtes på himmelhvelvingen.
Observatorium sikrer utsynet
Utsikten fra fjellknausen med teleskopkuplene er eminent. La Silla-observatoriet ligger i verdens tørreste ørken, Atacama, der skydekket vanligvis er ultratynt eller ikke-eksisterende. Ørkenen kan skryte av over tre hundre skyfri netter i året.
Kameraene var siktet inn
Det var ikke lenge før. Linsen ventet på at et fullstendig forutsigelig og allikevel ufattelig skuespill skulle utfolde seg på himmelen. To og en halv time: Det var tiden månen ville bruke på vandringen foran sola. Den totale solformørkelsen ville derimot bare ta to minutter. Og så skjedde det. Tre. To. En …
Månen banet seg vei
Jordas måne arbeidet seg over himmelen, ufortrødent. Den prøvde iherdig å stjele solas rampelys.
Diamantringen
Og et ganske kort øyeblikk klarte månen å ta over. Den klarte å snu opp ned på natt og dag, og tilskuerne så en glødende, svart sol i form av en total solformørkelse.
Ingen solformørkelser er like. På dette bildet ser vi «diamantringen». Det lysende feltet i underkant av formørkelsen er diamanten, mens resten utgjør ringen.
Alt har en ende
Men allerede etter få sekunder tok sola over igjen. Og gjestene på La Silla-observatoriet kunne puste lettet ut – vel vitende om at en liknende solformørkelse ikke vil komme på de kanter før om 360 år.
Total solformørkelse er et kosmisk lykketreff
Når de begeistrede solformørkelsesjegerne i Atacamaørkenen kunne nyte den totale utviskingen av sola, var det litt av et kosmisk lykketreff.
En total solformørkelse oppstår når månen står nøyaktig på linje mellom jorda og sola og dekker hele solskiva.
At månen kan sperre for sola, skyldes det usannsynlige sammentreffet at sola er cirka fire hundre ganger så stor som månen, men befinner seg cirka fire hundre ganger lenger vekk fra jorda.
Det innebærer at sola er nøyaktig like stor på himmelen som månen – og at månen derfor kan dekke sola fullstendig.
