Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Solstorm

Solstorm kan mørklegge jorden

I 1859 fikk en gigantisk solstorm telegrafer i USA og Europa til å brenne. Hvis en lignende solstorm rammer i dag, vil den ødelegge infrastrukturen vår og sende oss tilbake til 1700-tallet.

Shutterstock

Solstorm har energi som ti milliarder atombomber

  1. september 1859 ble den britiske amatørastronomen Richard Carrington det første vitnet til den største solstormen i nyere tid. Fra sitt private observatorium så han en rekke hvite flekker eksplodere på solens overflate.

På det tidspunktet ante han ikke at den underlige aktiviteten nettopp hadde sendt en byge av elektrisk ladde partikler, plasma, mot jorden med samme energi som 10 milliarder detonerte atombomber.

17 timer senere, 2. september 1859, badet en gigantisk solstorm – også kalt en koronamasseutbrudd – natten i polarlys. I USA og Europa brøt telegrafene i brann på grunn av de magnetiske forstyrrelsene fra den gigantiske solstormen.

For de mest gudfryktige jordboerne var det ingen tvil: Undergangen var nær. Så galt gikk det heldigvis ikke.

Under et døgn etter at Richard Carrington observerte fødselen av den massive solstormen, var den over, og jorden lignet igjen seg selv.

Video: Opplev en solstorm helt tett på

  1. august 2012 fanget Nasas SDO-satellitt (Solar Dynamics Observatory) fødselen av en solstorm på vår nærmeste stjerne. Solutbruddet tok nesten tre timer, men er i videoen kortet ned.

Magnetfelt beskytter oss mot solstormer

Da Richard Carrington nedfelte observasjonene sine, ante han ikke hva de kraftige hvite flekkene var. I dag vet vi at det er snakk om voldsomme eksplosjoner, solstormer, i solens øverste atmosfære.

Solen følger normalt en syklus på 11 år, der det etter hvert er flere og flere solflekker. Solflekker er aktive områder med kraftige og ustabile magnetfelt som kan skape sterke solstormer når den magnetiske energien frigis.

Solstormene sender ut gigantiske plasmaskyer av energirike solpartikler – først og fremst elektroner og protoner – ut fra solens overflate. Det er disse massive energiutladningene som kalles solstormer.

Bare en tiendedel av alle solstormer kolliderer med jordens magnetfelt. Og når en solstorm en sjelden gang treffer oss beskytter jordens magnetfelt oss som oftest mot den massive strålingen.

Hvis solstormen er spesielt kraftig, kan den imidlertid presse jordens magnetfelt så mye sammen at solpartiklene kan finne veien inn i jordens atmosfære.

Slik kan en solstorm ramme jorden

En veldig kraftig solstorm kan bryte gjennom jordens magnetfelt og overbelaste de elektriske systemene våre, helt til de bryter sammen – eller begynner å brenne.

Solstorm mørkla Canada i timevis

Blir kloden rammet av en solstorm av samme styrke som den i 1859, vil energiutladningen ikke bare sette et fargerikt avtrykk på himmelen. Ifølge en rapport fra NASA vil en solstorm av det kaliberet «sende oss tilbake til 1700-tallet» og føre til skader for mer enn to billioner dollar.

Hvis solstormen når inn til jordens atmosfære, kan den nemlig overbelaste strømnettet og forstyrre strømforsyningen som holder vår høyteknologiske infrastruktur i gang.

Solpartiklene skaper elektromagnetiske felt som framkaller store mengder strøm i kabler og overbelaster strømnettet. Og hvis strømnettet først bryter sammen, svikter elektronisk utstyr på sykehus (for eksempel MR-skannere og respiratorer), i fabrikker og i boliger, trafikksignaler går i svart, og tog stanser på skinnene.

I den nærmeste framtiden vil en gigantisk solstorm treffe jorden på samme vis som i 1859. Og da bryter helvete løs.
Michio Kaku, amerikansk teoretisk fysiker, i et intervju med den britiske avisen Express i 2019.

Denne blackouten opplevde Canada 13. mars 1989, da en solstorm brøt gjennom jordens magnetfelt og fikk strømnettet i byen Québec til å kollapse. Seks millioner kanadiere sto uten strøm i flere timer.

Men en gigantisk solstorm gjør ikke bare skade nede på bakken. Den vil også kortslutte de mange satellittene som går i bane rundt jorden og leverer alt fra TV-signaler, telefoni og GPS-navigasjon til viktige data om været og miljøet.

De verste solstormene

  • 1859

    Superstormen fikk telegrafer i USA og Europa til å bryte i brann.

  • 1989

    En kraftig solstorm fikk strømnettet i byen Québec til å bryte sammen.

  • 1972

    Et enormt soludbrudd ødela flere telefonlinjer i USA.

Kan man forutsi en solstorm?

I dag er vi heldigvis mye bedre rustet til å ta de rette forholdsreglene hvis en solstorm skulle ramme.

Siden 1996 har romsondene Solar and Heliospheric Observatory (SOHO) og Advanced Composition Explorer (ACE) overvåket solens overflate for blant annet å advare strømselskaper om at en potensielt farlig solstorm har kurs mot jorden. Et slikt varslingssystem gjør det mulig å stenge ned både satellitter og deler av strømnettet før solstormen rammer.

I 2012 registrerte romsondene en kraftig solstorm som så vidt passerte forbi jorden. Hadde solutbruddet funnet sted bare en uke tidligere, ville vi ifølge NASA ha blitt truffet av den «største solstormen siden Carrington-begivenheten i 1859».

Solstorm tæt på - juli 2012
  1. juli 2012 eksploderte solens overflate og sendte den største solstormen i nyere tid mot jorden. Solstormen unngikk så vidt jorden, da den traff den motsatte siden av jordens bane rundt solen.
© NASA/SDO/AIA

Ifølge den amerikanske teoretiske fysikeren Michio Kaku er det imidlertid bare et spørsmål om tid før en solstorm av det kaliberet rammer jorden.

Som han formulerte det til den britiske avisen Express i 2019: «Verdensrommet er selvfølgelig kjempestort, men en eller annen dag i den nærmeste framtiden vil en gigantisk solstorm ramme jorden på samme vis som det skjedde i 1859. Og da bryter helvete løs.»

solstorm
© NASA/SDO/AIA/GSFC

Fakta om solstormer

  • Størrelse

    Solflekker som varsler kommende solstormer, er på størrelse med jorden, men kan variere mellom 4000 og 50 000 km i diameter

  • Hastighet

    En solstorm har en hastighet på om lag 400 km/s når den har reist 150 millioner kilometer fra solen til jorden.

  • Temperatur

    Solstormenes gigantiske eksplosjoner skaper flammer som er større enn jorden, og de har en temperatur på opp mod 100 millioner K.

  • Styrke

    Solen følger normalt en sykluys på 11 år, med stadig flere solfleker. Når aktiviteten på solens overflate er kraftigst, er risikoen for solstormer størst. Den seneste syklusen nådde toppen i 2012.

  • Risiko

    En studie fra 2016 viser at solen trolig kan danne solstormer som er 10 000 ganger kraftigere enn den som rammet oss i 1859. Disse såkalte ‘superflares’ vil ifølge forskerne oppstå en gang hvert tusende år.

Les også:

Solen

Forstå solstormer på 2 minutter

3 minutter
Solen

Hva skjer hvis solen slukker?

3 minutter
Sollisten
Solen

10 ting du ikke visste om solen

6 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul