Et økt antall solflekker vitner om stigende aktivitet på solens overflate. Kraftige magnetfelt vil de kommende årene tvinge kaskader av partikler ut i solsystemet, som vi her på jorden vil oppleve som solstormer og polarlys.
Bak fenomenet: Utløser kaskader av partikler
De mørke flekkene på solens overflate skyldes kraftige magnetfelt som kaster stormer av partikler med elektrisk ladning ut i solsystemet.
Magnetiske felt hemmer varmeutstråling ut mot solens overflate og skaper relativt kalde områder, altså solflekker.
Langs de magnetiske feltlinjene dannes det såkalte flares, som sender ut sterk stråling og ultraraske protoner.
En flare følges i mange tilfeller av et såkalt koronamasseutbrudd, som slynger gass ut fra solen.
Solen holder på å lade opp til det neste maksimumet i sin 11-årige syklus, og det varsles allerede nå med mørke flekker som dukker opp på overflaten. Solflekkene dannes der det oppstår bunter av kraftige og komplekse magnetfelt som hindrer at varmen innenfra strømmer ut.
Derfor blir områdene kaldere enn omgivelsene og virker mørke sammenlignet med dem. I år kan vi ifølge noen analyser forvente at det i gjennomsnitt oppstår opp mot 160 solflekker i måneden. For et år siden var tallet 83, og om et år kan det bli over 180.
GUIDE TIL SOLFLEKKER
Den mørke kjernen i en solflekk kalles umbra. Her er temperaturen typisk 3500–4000 °C.
Aller først: Pass godt på øynene! Se aldri rett mot solen – og absolutt ikke med en kikkert. Bruk et par solformørkelsesbriller, eller en tilsvarende beskyttelse for kikkerten.
En kikkert med solfilter og støtte fra et stativ eller en vegg er mer enn nok til å studere solflekker. Solflekkene er imidlertid også synlige med solformørkelsesbriller uten kikkert.
Vil du fotografere solflekker, får du det beste resultatet med et teleskop med solfilter. Monter et kamera på teleskopet – så kan du oppnå detaljerte bilder som illustrert her.