Solen er dannet på samme måte som alle andre stjerner, nemlig ved at en stor sky av gass og støv trekker seg sammen. Melkeveien er full av slike skyer, og i mange av dem foregår det en aktiv stjernedannelse. Det er ved å studere disse stjernedannelsene at vi kan sette opp teorier for hvordan Solen ble dannet for 4,6 milliarder år siden.
En typisk gassky består av rundt 75 prosent hydrogen og 25 prosent helium samt et mindre antall molekyler av bl.a. vann og CO2. Er skyen tilstrekkelig tett og kald, er det gravitasjonen som får skyen til å trekke seg sammen. Dermed omdannes gravitasjonsenergi til varme. Når temperaturen i skyen stiger, øker også trykket. Resultatet er et samspill mellom gravitasjonen som trekker skyen sammen, og gasstrykket som bremser sammentrekningen. I takt med at skyen trekker seg sammen, øker både trykk og temperatur i sentrale deler av skyen.
På et tidspunkt er temperaturen så høy at hydrogen blir til helium. Det får temperaturen i skyens sentrum til å stige til mange millioner grader. Dermed øker trykket så mye at sammentrekningen opphører. Når det skjer, er en ny stjerne dannet.
Normalt vil en gassky rotere, og det betyr at den med tiden får skiveform. Den unge stjernen ligger i midten, og skiven omkring kan bli utgangspunkt for planeter. Skiven utvikler seg voldsomt, store deler av den blåses ut i rommet av strålingen fra den unge stjernen, men ofte er det nok stoff igjen til å danne et planetsystem. Slik var det i hvert fall for vårt lokale solsystem.