Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Har Solen en rotasjon?

Planetene spinner jo rundt sin egen akse, men hva gjør Solen? Om den roterer, hvor høy er i så fall hastigheten?

Solendreier rundt sin egen akse akkurat som Jorden. Men med en vesentlig forskjell. Jorden er en fast klode, og derfor dreier alle steder på Jorden én gang rundt på 24 timer. Solen består derimot av varme gasser, og det betyr at ikke alle steder på Solen roterer like raskt. I praksis betyr det at rotasjonstiden ved Solens ekvator ligger på cirka 25 døgn mens den øker til knapt 36 døgn ved polene. Dette skyldes at gassmassene ved Solens overflate lett beveger seg i forhold til hverandre. Solrotasjonen ble oppdaget allerede på 1600-tallet av den berømte astronomen Galilei. I en ny kikkert hadde han oppdaget solflekkene, og de flyttet seg bortover solskiven. På denne måten klarte Galilei å definere rotasjonstiden til drøyt fire uker, noe som etter hvert krevde synet hans. Han var dessverre ukjent med alle de gode og riktige rådene om aldri å se rett på Solen gjennom kikkert. Når Solen roterer, gir det også den effekten at Solen så å si vikler sitt eget magnetfelt rundt seg selv i et komplisert mønster. Magnetfeltet kan nemlig feste seg i de svært varme gassene i Solens øverste lag. Det betyr at når gassene beveger seg, følger magnetfeltet med. Til slutt kan magnetfeltet noen steder bli så konsentrert at det bryter gjennom overflaten, slik at det dannes en solflekk. Det sterke magnetfeltet i solflekken blokkerer de varme gassene som stiger opp fra Solens indre, slik at vi akkurat der kikker inn på Solens kjølige områder som det ikke sendes så mye lys ut fra. Det er derfor solflekkene har en mørkere sjattering enn omgivelsene. I dag kan astronomene forklare ved hjelp av solrotasjonen hvorfor solflekkene forekommer i en 11-årig syklus. Solens rotasjon kan også forklare hvorfor de første solflekkene i en syklus oppstår fjernt fra ekvator, mens de senere kan ses nærmere midten. Til slutt må det sies at de dypere lagene av Solen faktisk roterer som et fast legeme og følgelig har samme rotasjonstid ved polene som ved ekvator. For øvrig roterer Solen rundt seg selv samme vei som planetene beveger seg rundt Solen. Det skjer altså mot urviserne sett fra Solens nordpol.

Les også:

Solstorm
Solen

Slik kan en solstorm mørklegge jorden

6 minutter
Solen

Hva er solflekker?

1 minutt
Solen

Satellitter i parløp løser solas siste gåter

21 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul