Forstå solstormer på 2 minutter: Sola slukker strømmen

PROBLEMET:

Solstorm sender plasma mot jorda

Sola er dekket av magnetiske feltlinjer fra nord til sør. De strekkes ut ved ekvator, der rotasjonen er raskest.

Det kan få noen av feltlinjene til å bryte gjennom overflaten, slik at enorme skyer av elektrisk ladde partikler, plasma, slynges ut i retning jorda. De såkalte solstormene kan inneholde ti milliarder tonn plasma og være mer energirike enn en milliard hydrogenbomber.

Jorda er beskyttet av sitt eget magnetfelt, magnetosfæren, som gjør at de fleste partiklene hindres i å nå overflaten.

Men selv om de blir bremset opp og samler seg tusenvis av kilometer ute i rommet, kan de elektromagnetiske kreftene få katastrofale konsekvenser på jorda.

SKREKKSCENARIOET:

Kjempemagnet slukker strømmen

Den største kjente solstormen i historien traff jorda i 1859 og fikk den tidens kommunikasjonsnett, telegrafen, til å slå gnister og bryte sammen.

I 2012 var et like kraftig solutbrudd like ved å ramme jorda, og hvis det hadde gjort det, ville konsekvensene ha vært mye mer alvorlige enn i 1859.

Partiklene med elektrisk ladning sendes ut fra sola og møter jordas magnetfelt. De virker som magneter som skaper elektrisitet i strømkablene, slik at det oppstår kortslutninger i nettet. 

I 1989 kortsluttet en solstorm med halvparten av styrken til 2012-utgaven en transformatorstasjon og kuttet strømmen til fem millioner innbyggere i Québec i Canada.

LØSNINGEN:

Satellitter og moderne strømnett reagerer i tide

Satellitten ACE registrerer solstormer ved å observere den ytterste delen av solas atmosfære og måle partiklene som har kurs mot jorda. ACE befinner seg 1,5 millioner kilometer fra oss og kan slå alarm om et større solutbrudd en time før det rammer oss.

Men forskerne vet ikke hva som forårsaker de største utbruddene, såkalte koronamasseutbrudd. Derfor sender den europeiske romorganisasjonen, Esa, i 2019 opp det todelte romteleskopet Proba-3, som skal plasseres på linje med sola.

GÅ PÅ OPPDAGELSESFERD I UNIVERSET med et abonnement på Illustrert Vitenskap

Solas atmosfære er vanskelig å få øye på fordi overflaten sender ut et mye sterkere lys. Det løser Proba-3 ved å la den ene satellitten dekke solskiven, slik at den andre kan studere atmosfæren mye nærmere overflaten enn det som før har vært mulig.

Ny kunnskap om solstormer skal føre til tidligere varsler, og med et modernisert strømnett vil strømmen kunne omdirigeres før utbruddet, slik at nettet blir mindre sårbart.

SATELLITTER SER SOLA