Verdens største solteleskop heter Daniel K. Inouye Solar Telescope og er en del av USAs solobservatorium. Det har tatt 25 år å få det på plass, og nå er de første offisielle solbildene ute.
Teleskopet har tatt et bilde av solens overflate, som kalles fotosfæren, og to bilder av kromosfæren, som er det nederste laget i solatmosfæren.

Inouye-solteleskopet ble innviet 31. august 2022. Man begynte imidlertid å ta prøvebilder allerede for to år siden, og i juni tjuvstartet astronomer med tidlige bilder av solens atmosfære.
Solens ytre lag
- Koronaen: Det ytterste laget av solatmosfæren. Ligger utenpå kromosfæren og strekker seg millioner av kilometer ut i rommet. Temperaturen er opp til flere millioner grader.
- Kromosfæren: Befinner seg under koronaen. Varierer mellom 400 og 2100 kilometer i tykkelse. Temperaturen er 3700 °C helt nederst og 7700 °C øverst.
- Fotosfæren: Solens synlige overflate. Ligger under kromosfæren. 400 kilometer tykk. Temperaturen om lag 6200 °C innerst og 3700 °C ytterst.
Det er fotosfæren og kromosfæren det nye Inouye-solteleskopet har tatt bilder av.
Solen er aller varmest i kjernen, der det er hele 15 millioner grader. Så synker temperaturen på vei opp til overflaten, før den stiger igjen i atmosfæren og når millioner av grader i den såkalte koronaen.
Siden solen, som andre stjerner, er lagd av gass, har den ikke en fast overflate som jorden, men den har likevel en atmosfære som skiller seg fra resten av stjernen.
Derfor er det banebrytende at det nye teleskopet kan ta bilder av solens overflate og atmosfære. Det er første gang det har blitt tatt detaljerte bilder av kromosfæren.
Den er vanligvis usynlig og kan bare observeres under en total solformørkelse når det dannes en rød kant rundt den mørklagte stjernen.

Bilde av solens kromosfære tatt av Inouye-solteleskopet.
Første bilde av kromosfæren
Formasjonene på bildet ser ut som fjellkløfter, men det er faktisk en skog av hårlignende stråler av plasma som stiger opp gjennom kromosfæren og strekker seg opptil ti tusen kilometer ut i koronaen, det ytterste laget av solatmosfæren.

Bilde av solens kromosfære tatt av Inouye-solteleskopet.
Andre bilde av kromosfæren
På dette mørkere bildet av solens kromosfære er de gylne cellelignende formasjonene mer framhevet – hver av dem er på størrelse med Texas.
Bildet viser et område som måler 82 500 kilometer i bredden. Hvert bildepunkt spenner over 18 kilometer, en ensifret prosentdel av solens samlede diameter. Nederst er jorden satt inn for å vise proporsjonene.

Bilde av solens overflate, fotosfæren, tatt av Inouye-solteleskopet.
Solens overflate
Dette er et bilde av solens overflate, fotosfæren. Selv om den ser fast ut, er den av plasma, som opptrer i cellelignende formasjoner. Disse omtales som granula eller korn og er omkring 1600 kilometer i tverrmål.
Verdt ventetiden
Selv om teleskopet ble offisielt innviet først 31. august, så er bildene tatt 3. juni, da solen var nesten rett over Inouye-teleskopet, som ligger på vulkanen Haleakalā på øya Maui på Hawaii.
Arbeidet med Inouye-solteleskopet har tatt 25 år, og prisen endte på 344 millioner dollar. Selve byggingen begynte i 2013. Med Inouye-teleskopet går solforskningen inn i en ny tidsalder.

Inouye Solar Telescope er verdens største solteleskop. Det fire meter vide speilet gir høy oppløsning. Til venstre ser vi oppbygningen av teleskopet, og til høyre ser man hvordan sollyset samles og reflekteres.
Det er det amerikanske forskningsrådet NSF som står bak teleskopet.
«NSFs Inouye Solar Telescope er verdens kraftigste solteleskop, og det vil for alltid endre måten vi utforsker og forstår solen på», sier direktør for NSF Sethuraman Panchanathan i en pressemelding.
«Denne innsikten vil forvandle tilnærmingen vår til å forutsi og forberede oss på hendelser som solstormer.»
Solstormer kan sende en tsunami av varmt plasma og magnetisme mot jorden, noe som kan gi strøm- og internettavbrudd over hele verden i flere måneder.

Allerede 28. januar 2020 tok Inouye-solteleskopet sitt første prøvebilde. På bildet ser vi en solflekk på solens overflate. Solflekken dannes av en kombinasjon av sterke magnetfelter og varm gass som koker opp nedenfra. Flekkene er imidlertid kjøligere enn andre områder på solen og får derfor en mørk farge. Astronomer er interessert i disse solflekkene siden de er forbundet med solstormer. Drømmen er å kunne forutsi romvær som kan påvirke jorden.