10 ting du ikke visste om solen

Sentrum i solsystemet vårt er en stjerne klassifisert som en G2V – også kjent som en gul dverg.

Sammenlignet med andre stjerner har gule dverger en gjennomsnittlig størrelse. Vår stjerne lyser klarere enn 85 prosent av de andre stjernene i Melkeveien. Med en alder på ca 4,6 milliarder år er den middelaldrende – altså nesten halvveis i livet.

2. Solens størrelse er millioner av kloder

Hvor stor er solen? Solens diameter er 1,39 millioner kilometer, mens jordens diameter ikke er på mer enn skarve 12 700 kilometer.

Solens volum er 1,4 x 10^27 kubikkmeter, noe som er et helt ubegripelig tall.

For å forstå hvor mye større solen er enn jorden kan vi se på hvor mange jordkloder som får plass i solen.

Hvis solen hadde vært hul, hadde den hatt plass til 960 000 jordkloder hvis de var stablet så tett som mulig.
Hvis vi forestiller oss at jordklodene er myke plastilinkuler som vi kan klemme sammen til én stor kule, slik at det ikke blir noen tomrom,, vil det være plass til så mye som 1,3 millioner jordkloder.

Og arealet? Hvis jordklodene var fotballer, hadde vi trengt læret fra 11 990 jordkloder for å lage en fotball like stor som solen.

3. Formørkelser er et lykketreff

Ved en solformørkelse plasserer månen seg mellom solen og jorden og skygger for lyset. At solformørkelser i det hele tatt kan finne sted, er et rent lykketreff.

Solen er 400 ganger større enn månen, men månen er 400 ganger nærmere jorden. Derfor kan månen dekke over solen.

4. Solen har en bane

Akkurat som vi går i bane rundt solen, går solen i bane rundt sentrum av Melkeveien – et supermassivt sort hull. Solsystemet bruker omkring 240 millioner år på å gjennomføre en rundtur.

Det betyr at solen har gjennomført 18-20 slike runder i sin levetid, og at den har nådd 0,0008 ganger rundt i den tiden mennesket har eksistert.

5. Solens overflate er ikke så varm som du kanskje tror

Hvor varm er solen? Det er avhengig av hvilken del av solen man snakker om.

Solens overflate har en temperatur på om lag 5500 °C. Noe som kanskje ikke er så varmt som man skulle tro. For eksempel smelter jern ved 1500 °C, og en sveiseflamme kan være opptil 10 000 °C. Vi mennesker kan altså skape temperaturer høyere enn på solens overflate.

Overflaten er imidlertid ikke den varmeste delen av stjernen vår. Temperaturen i den ytre delen av stjernens atmosfære – den såkalte koronaen – er for eksempel mellom en og tre millioner grader celsius. De mest imponerende temperaturene finnes imidlertid i solens kjerne, der det er utrolige 15 millioner grader celsius.

6. Høy matchvekt

Solens masse er 1,989 x 10^30 kilo – om lag 333 000 ganger så mye som jordens og 743 ganger så mye som alle planetene i solsystemet til sammen. I tillegg til å være sentrum for solsystemet vårt, er stjernen vår også helt klart det tyngste objektet i solsystemet. Faktisk står stjernen for 99,8 prosent av all masse i solsystemet.

Jupiter står for det meste av de resterende 0,2 prosentene, og dermed utgjør jordens masse bare en brøkdel av en brøkdel av solsystemets masse.

Men hva består solen av?

Ved å analysere solens lysspektrum i fotosfæren, den synlige delen av solen, kan astronomer beregne hvilke grunnstoffer stjernen vår består av. Konklusjonene er at solen består av 73,46 prosent hydrogen og 24,85 prosent helium. Til sammen utgjør disse to grunnstoffene 98,31 prosent av solens samlede masse.

Blant de resterende om lag to prosentene av solen finnes også en imponerende mengde gull. Det anslås at det er 3 x 10^21 kilo gull i solen.
Hvis vi smeltet alt dette gullet om til en kule, ville den hatt en diameter som tilsvarer nesten hele Sveriges lengde.

7. Den perfekte kule

I 2012 klarte forskere fra University of Hawaii å måle forskjellen mellom solens diameter ved ekvator og ved polene. Solen er 1,4 millioner kilometer i diameter, men forskjellen var på bare ca. 10 kilometer.

Hvis solen var på størrelse med en badeball, ville avviket vært mindre enn tykkelsen av et menneskehår. Det gjør solen til den mest perfekte naturlig skapte kulen forskerne har observert.

8. Solen er helt hvit

Fra jorden ser solen ut til å være gul. Men det skyldes at atmosfæren vår stanser en del av lyset. Hvis vi observerte solen fra verdensrommet, ville den være hvit.

Solen sender ut lys i alle farger vi kjenner til (det er den blandingen vi ser som hvit). Det kan vi se ved regnbuer og når lyset blir brutt gjennom et prisme.

9. Solen skinner kraftigere år for år

I solens kjerne foregår en fusjonsprosess hvor hydrogen blir til helium. Etter hvert som mengden av helium stiger, lyser solen kraftigere og kraftigere – en økning på 10 prosent per 1 milliard år.

Om 1 milliard år lyser stjernen vår så kraftig at alt vann på jorden overflate vil fordampe, og livet som vi kjenner det, vil opphøre.

10. Om sju milliarder år er det slutt

Når stjernen vår blir dobbelt så gammel som den er nå, har den brukt opp alt hydrogenet sitt, og da vil den gå over til å gjøre helium om til karbon. Det får solen til å utvide seg og bli til en rød kjempe.

Merkur og Venus blir slukt opp av solen, og jorden ryker kanskje også med.

Etter 1 millard år som rød kjempe har solen brukt opp all sin energi og trekker seg sammen igjen. Den ender sine dager som en hvit dverg – en tettpakket klump med en masse halvparten som stor som dagens sol og en størrelse omtrent som jorden.

Forskere mener at det vil ta 7–8 milliarder år før solen brenner ut. Så det er ingen grunn til å bekymre seg for det. Forhåpentligvis har vi mennesker milliarder av år før det kolonisert andre deler av galaksen – for da risikerer jorden å bli slukt.