- desember 1978 beveget fire seg sonder ned gjennom den tykke atmosfæren til Venus. På hovedsonden var det et instrument som kanskje snappet opp molekyler av fosfin, noe som mer enn 40 år senere ble funnet ved hjelp av teleskoper på bakken.
Nytt funn: NASA funnet kanskje spor etter liv på Venus 40 år siden
Allerede i 1978 kan en NASA-sonde ha plukket opp spor av gassen fosfin i den tykke atmosfæren rundt Venus - uten at noen oppdaget det.
Det er konklusjonen fra en gruppe amerikanske forskere, som nettopp har gått gjennom mer 40 år gamle data fra NASAs såkalte Pioneer Venus Multiprobe oppdrag i desember 1978.
Den gangen ble i alt fire ulike sonder sendt ned gjennom atmosfæren rundt vår glovarme søsterplanet. På den største av sondene var undersøkte et instrument som heter Large Neutral Mass Spectrometer, LNMS, gasser i atmosfæren.
Den gangen fokusert forskerne bak oppdraget hovedsakelig på å finne spor etter karbondioksid, svoveldioksid og argon.
Men etter en ny gjennomgang av de opprinnelige dataene har forskerne fra bl.a. California State Polytechnic University funnet tidligere udokumenterte molekyler av fosfin i datasettet - på et nivå som tilsvarer det nye funnet i september 2020.
Den nye oppdagelse er delt på pre-print-serveren arXiv.org og det har fortsatt ikke gjennomgått fagfellevurdering.
Liv på Venus
Med en løpsk drivhuseffekt og temperaturer på 462 grader er Venus for varm og giftig til å kunne ha liv. Slik har astronomer oppfattet naboplaneten vår siden de første romfartøyene besøkte planeten på 1960-tallet.
Men en rykende fersk studie har rokket ved oppfatningen og sjokkert forskerne.
I skydekket over Venus har forskere fra Cardiff University og MIT nemlig oppdaget spor etter gassen fosfin, som på jorden stammer fra levende organismer.
Sollys avdekker planetens hemmeligheter
Den internasjonale forskergruppen har undersøkt Venus ved å rette James Clerk Maxwell-teleskopet og ALMA-teleskopet mot planetens atmosfære. Når solens stråler passerer gjennom den, blir ulike bølgelengder absorbert av ulike gasser.
Ved å lese av flere bølgelengder på en gang, kan forskerne se forekomsten av ulike molekyler i atmosfæren som hull i det såkalte spektrumet.
Teleskoper avslører livstegn på Venus
1. Lys fra solen treffer Venus
Venus passerer inn foran solen sett fra jorden. En del av sollyset passerer gjennom planetens atmosfære og kommer fram til oss.
2. Molekyler tar opp og reflekterer lys
Atmosfærens molekyler tar opp lys med bestemte bølgelengder og reflekterer eller bøyer av lys med andre bølgelengder.
3. Bølgelengder avslører fosfin
Målinger utført med de to teleskopene JCMT og ALMA viser et fall i sollysets styrke ved en bestemt bølgelengde som svarer til at gassen fosfin har absorbert litt av det.
Studien viste en forekomst av den illeluktende gassen fosfin som på jorden blir dannet av bakterier i et oksygenfritt miljø – og kunstig som giftgass under første verdenskrig og som biprodukt av metamfetaminproduksjon.
Den eneste potensielt beboelige sonen på Venus finnes i skydekket 48–60 kilometer over overflaten, der temperaturene er om lag 0–100 grader. Av en milliard molekyler i atmosfæren var 20 fosfinmolekyler, mens konsentrasjonen på jorden er mindre enn en per billion.
Forskernes konklusjon er at ingen kjent kjemisk eller fysisk reaksjon kunne ha skapt den høye konsentrasjonen på Venus – bortsett fra liv.
Hør forskerne forklare sin store oppdagelse:
Venus var kanskje våt og full av liv
Siden Nasas Mariner-sonder og de sovjetiske Venera-sondene undersøkte de ekstreme forholdene Venus på 1960-tallet, har fokus vært på å lete etter liv på Mars.
Blant annet derfor vet vi mye mindre om Venus enn vår andre naboplanet. Men forskere mener at planeten med stor sannsynlighet kan ha hatt hav og liv lenge før vulkanutbrudd dekket planeten i lava for en halv milliard år siden.
Den nye oppdagelsen hyller inn jordens søsterplanet i enda mer mystikk enn tidligere. Framtidige studier skal avgjøre om gassfunnet skyldes en uoppdaget prosess, datafeil eller om det virkelig finnes en form for luftbåret livsform på planeten.
