Nye studier fra Nasa-forskere spår at Saturns ringer vil være borte om 300 millioner år.
Årsaken er at ringene, som først og fremst består av is, blir fanget inn av planetens magnetfelt.
Forskernes spådom bygger på data som er samlet inn av de to Voyager-sondene i 1980 og 1981 og av Cassini-sonden, som gikk i bane rundt planeten fra 2004 til 2017.
Ispartikler faller som regn
Når ispartiklene blir rammet av ultrafiolett stråling fra sola, blir de elektrisk ladet. Det innebærer at de blir påvirket av Saturns magnetfelt og revet ut av kurs.
Det bringer dem nærmere planeten, og tyngdekraften trekker dem enda nærmere. Når iskornene når atmosfærens ytterste lag, smelter de og faller som et lett duskregn.
På vei ned reagerer de kjemisk med atmosfæren og skaper et infrarødt lys som forskerne har observert med Keck-teleskopet på Hawaii. Beregninger viser at regnet fra ringene kan fylle et olympisk svømmebasseng på en halv time.
Magnetfelt og tyngdekraft sluker ringene
Ultrafiolett stråling fra sola slår ispartiklene i ringene ut av kurs. De blir senere fanget opp av gasskjempens magnetfelt og tyngdekraft.
UV-stråling fra sola gjør at iskornene som ringene består av, får elektrisk ladning.
Magnetfelt kan nå trekke iskornene ut av ringene.
Tyngdekraft trekker iskornene mot planeten, der de faller som regn.
Atmosfære reagerer med de små iskornene slik at det skapes et bånd av infrarødt lys.
Forskerne mener at ringene ble dannet for om lag 100 millioner år siden, antagelig fordi små ismåner har blitt knust i sammenstøt med asteroider.
Oppdagelsen åpner for at andre av gassplanetene i solsystemet – Jupiter, Uranus og Neptun – kanskje har hatt like markante ringer som Saturn.
De ringene kan ha forsvunnet gjennom den samme prosessen som nå foregår på Saturn.