Hva er en meteoritt?
En meteoritt er en bit kosmisk materiale som har overlevd turen gjennom atmosfæren vår og er falt ned på jorden.
En meteoritt kan stamme fra de ulike planetene, dvergplaneter, asteroider, måner eller kometer som går i bane rundt i solsystemet.
Et nedslag fra en asteroide på Mars kan for eksempel kaste en bit av planetens overflate ut i verdensrommet, der den senere kan falle ned på jorden som en Mars-meteoritt.
Mest hyppig er det imidlertid at meteoritter stammer fra asteroidene selv.
Meteoritter varierer mye i størrelse. Noen meteoritter veier flere kilo, mens andre stort sett bare er støv.
Ifølge NASA faller det omkring 48,5 tonn kosmisk materiale ned på jorden hver eneste dag, og det er funnet over 50 000 meteoritter på jorden.
ULIKE TYPER METEORITTER
Meteoritter deles inn i ulike typer alt etter sammensetningen.
Det finnes tre ulike typer meteoritter:
- Steinmeteoritter
- Jernmeteoritter
- Kombinerte stein-jernmeteoritter (pallasitter)
De fleste meteorittene er steinmeteoritter, omkring 80 prosent, mens resten er jernmeteoritter eller en blanding av jern og stein.
Forskere mener at materialet i steinmeteoritter blant annet kommer fra det opprinnelige materialet som solsystemet i sin tid ble dannet av.
Jernmeteoritter antas å stamme fra metalliske asteroidekjerner, mens jern-steinmeteorittene, ifølge de fleste forskerne, er dannet i grenselaget mellom jernkjerne og mantel i en oppsmeltet asteroide.
De tre typene av meteoritter er ytterligere delt inn i undergrupper.
For eksempel deles steinmeteoritter opp i kondritter og akondritter. Kondritter har mer eller mindre opprettholdt sin originale struktur, mens akondritter har vært smeltet og framstår geologisk forandret ift. sin opprinnelige struktur.
Det innebærer at kondritter blant annet inneholder små silikatkuler som er dannet tidlig i solsystemets historie. Det gjør ikke akondrittene.
Steinmeteoritter av type kondritter inneholder små silikatkuler.
SLIK GJENKJENNER DU EN METEORITT
Når en meteoritt passerer gjennom jordens atmosfære, vil mesteparten av den brenne bort. Ofte vil bare fem prosent av det opprinnelige materialet være igjen når en meteoritt lander på jordoverflaten.
På vei ned til jorden danner meteoritten en tynn, svart og avrundet smelteskorpe.
Denne skorpen er det viktigste kjennetegnet for en fersk meteoritt.
En fersk meteoritt kan gjenkjennes på den svarte smelteskorpen som oppstår i møtet med jordens atmosfære.
Hvis ikke meteoritten plukkes opp, vil den svarte smelteskorpen etter hvert forsvinne, og meteoritten vil nærmest ligne en vanlig stein eller et rustent stykke jern.
Kjennetegn på en meteoritt:
- En nyfallen meteoritt har en svart og avrundet smelteskorpe
- En steinmeteoritt er tyngre enn vanlige steiner, har små metallkorn og kan være magnetisk
- En jernmeteoritt eller en kombinert jern-steinmeteoritt er veldig tung og magnetisk
- En jernmeteoritt eller en kombinert jern-steinmeteoritt vil være rusten hvis den ikke er fersk
- En meteoritt – uansett type – har normalt ikke luftehull
- Større meteoritter har noen ganger såkalte «thumbprints» som er avrundede fordypninger i overflaten. Navnet kommer av at fordypningene minner om de avtrykkene en finger kan lage i bløt leire.
De karakteristiske fordypningene kalles også regmaglyper.
SLIK KAN DU FINNE EN METEORITT
Mange meteoritter faller ned uten å bli funnet og analysert.
Statistisk sett faller det flere meteoritter ned her til lands hvert år, men historisk sett er det bare funnet noen få.
Når meteoritter faller ned på jorden, lager de typisk en imponerende ildkule på himmelen på veien ned som kan være etterfulgt av et stort overlydsbrak fra sjokkbølgen.
Det finnes nettverk av kameraer, både her og i naboland, som hele tiden registrerer ildkuler fra meteoritter.
Hvis flere kameraer fanger en ildkule på himmelen, er det mulig å beregne:
- Hastighet
- Høyde
- Retning
- Fallvinkel
- Oppbremsing
- Bane i rommet (hvor den kommer fra)
- Potensielt nedfallsområde (hvor den ligger nå)
I nedfallsområdet bør du se etter svarte steiner som kanskje er slått i stykker, kanskje har de omtalte «fingeravtrykkene» og er magnetiske.
Det er en god idé å ha med en magnet, en plastpose, et kamera og en liten spade – en meteoritt kan godt trenge litt ned i bløt jord.
En metalldetektor kan også være til hjelp hvis meteoritten er jernholdig og ligger litt skjult.
Ildkule lyser opp nattehimmelen
Hva er forskjellen på en meteoroide, en meteor og en meteoritt?
Meteoroider er ganske små objekter som kretser rundt i solsystemet.
Når meteoroider treffer jordens atmosfære, er det lysende sporet de etterlater på himmelen en meteor. Det er det lysfenomenet vi også kjenner som et stjerneskudd.
Er lyset veldig kraftig, er det en ildkule – også kalt en bolide.
Hvis meteoren ikke brenner opp i atmosfæren, faller det en meteoritt.
Meteoritter i Norge
Det er funnet 15 anerkjente meteoritter i Norge, den siste er en steinmeteoritt som falt ved Valle i 2013.
Den mest interessante er nok en jern-steinmeteoritt som ble funnet i 1902 ikke langt fra Alta i Finnmark.
Den blir kalt Finnmarken-meteoritten, men er også kjent som Alta-meteoritten.
Det største stykket var på hele 77,5 kilo og har senere blitt skåret opp og spredt til samlere og museer rundt i hele verden.
Finnmarken-meteoritten er trykket på frimerker.
Senere samme år falt en meteoritt av akkurat samme type i Finland – Marjalahti-meteoritten – noe som åpner opp for at de kanskje har samme opprinnelse.
14 av de norske meteorittene er stilt ut ved Naturhistorisk Museum i Oslo, den siste ved NTNU i Trondheim. Det finnes tre nedslagskratere i Norge.
I Norge er det ikke plikt til å avlevere meteoritter til Naturhistorisk Museum, men det er en god idé å la museet undersøke meteoritten og avlevere en prøve til museet.