Sammenstøtene skaper en friksjonsmotstand som varmer opp meteorene og river av de ytterste lagene i en eksplosiv prosess som kalles ablasjon.
Stjerneskudd er glødende plasma
Mens overflaten fordamper, krymper meteorene. Varmen og de frigitte gassene danner en glødende plasma som blir et lysende spor på himmelen.
Avhengig av meteorens størrelse kan lyset ses som stjerneskudd eller som større ildkuler som sender ut et klarere og mer langvarig lys.
Selv om meteorene brenner opp i atmosfæren, forsvinner de ikke helt.
Så snart gassene kjøles ned, dannes det mikroskopiske støvpartikler med en diameter på 12–700 mikrometer. Støvet drysser ned over jorden, og forskerne anslår at om lag 5200 tonn meteorstøv treffer kloden hvert år.
Meteorstøvet har stor innflytelse på jordens atmosfære og er blant annet med på å danne regnskyer.
Meteornedslag er sjeldne
Omkring 10–50 synlige steiner trenger hvert år gjennom atmosfæren og hele veien ned til jordoverflaten uten å bli pulverisert. To tredjedeler av dem ender imidlertid i havet, mens en fjerdedel treffer øde og ubebodde områder.
Halvparten av nedslagene skjer dessuten om natten, og derfor er observasjoner av meteornedslag ytterst sjeldne, og faktisk blir svært få av romsteinene funnet.
