Ved å avlese meteorens vinkel og hastighet ut ifra overvåkingsbildene kunne forskerne regne ut kursen. De mener at meteoren har reist 300 millioner kilometer.
Meteoren har i millioner av år vært en del av en større asteroide i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, der den til å begynne med har veid 30 kilo.
At rester av meteoren i det hele tatt nådde jordoverflaten, er et mirakel, for de fleste brenner helt opp i atmosfæren.
Tilfeldigvis fløy den gjennom atmosfæren vår i en vinkel og med en hastighet – 13,5 km/s – som gjorde at en rest på hele 500 gram overlevde.
Vann fra verdensrommet
Forskerne undersøkte steinen med røntgenstråler og lasere, og de bombarderte den med elektroner for å finne ut hvilke grunnstoffer og mineraler den inneholdt.
Det viste seg at meteoritten var en såkalt sjelden karbonholdig kondritt, noe som betyr at den inneholder materiale fra da solsystemet ble til, for 4,6 milliarder år siden.
Det som forundret forskerne enda mer, var at 11 prosent av meteoritten besto av vann – og det minner bemerkelsesverdig mye om det vannet vi har på jorden.
Det er funnet hydrogen i kondritter tidligere, men siden de har ligget for lenge på jorden, har man vært usikre på om de har blitt forurenset av partikler fra planeten vår.
Siden forskerne var raske til å samle inn Winchcombe-meteoritten, kunne de rense den og finne ut hvilke stoffer fra nedslagsstedet som kunne ha forurenset den.
Meteoritten inneholdt også såkalte fyllosilikater, som er et leirematerialer som kapsler inn organiske molekyler som lipider og fettsyrer. I tillegg fant de spor av hydrokarboner, jern, titan, aluminium og edelgassen neon.
Men det viktigste var funnet av karbon- og nitrogenbaserte molekyler, som utgjorde to prosent av meteoritten. Blant dem var det aminosyrer, som er byggesteinene i proteiner.
Sammen med vann har disse to elementene en nøkkelfunksjon i utviklingen av livet på jorden.
«Sammensetningen av vannet i [meteoritten], basert på hydrogenisotopene, minner om det man ser i havene på jorden, og den inneholder også aminosyrer», forteller en av forskerne som står bak studien, professor Ashley King ved Natural History Museum i en pressemelding.
«Vi vet at den ikke har blitt forurenset, så denne forskningen støtter teorier om at karbonholdige asteroider var viktige for å bringe disse molekylene til jorden.»