NASA

Vår minste nabo titter nå fram fra skjulestedet sitt

Den minste planeten i solsystemet er bare synlig noen få ganger i året – blant annet akkurat nå. Vi hjelper deg med å finne den.

OM MERKUR

Merkur er solsystemets minste planet, og det er ingen andre som ligger like nærme sola. De to faktorene gjør at det er veldig vanskelig å få øye på planeten.

Den befinner seg ofte bak sola, og da er den ikke er synlig fra jorda, og når den er foran sola, forsvinner den i det kraftige lyset. Det beste tidspunktet å observere den lille steinplaneten på, er derfor når den befinner seg lengst vekk fra sola sett fra jordas perspektiv.

Når Merkur er lengst fra sola sett fra jorda, er planeten mest synlig.

© NASA

Fenomenet blir kalt for maksimalt elongasjon, og planeten vil være synlig enten like før soloppgang eller like etter solnedgang, avhengig av hvilken side av sola den befinner seg på.

Merkur bruker 88 dager på en runde rundt sola, og maksimal elongasjon oppstår derfor flere ganger årlig. Merkur og Venus er de eneste planetene som observeres best under maksimal elongasjon. Det skyldes at de er nærmere sola enn jorda er.

© Lasse alexander lund-andersen & anders spillemose bothmann

Merkur beviste romtiden

I flere tiår forsøkte astronomer å forklare Merkurs bane med en ekstra, ukjent planet. Men så kom Einsteins relativitetsteori.

Merkurs bane avviker med om lag to grader hvert århundre. Einsteins relativitetsteori forklarer det ved at solens masse bøyer romtiden omkring seg, noe som slynger Merkur ut i en forandret bane.

GUIDE TIL MERKUR

Merkur South South West
©

SLIK GJØR DU

HVOR OG NÅR?

Du kan se Merkur i skumringen like etter solnedgang i dagene omkting 7. januar. Etter om lag en time forsvinner den bak horisonten.

Merkur er så langt unna solen, sett fra jorden, som den kan komme. Den er imidlertid fortsatt like ved, og derfor vil den dukke opp tett på solen – lavere over horisonten i vestlig retning .

SYNLIGHET?

Merkur lyser helt klart – selv gjennom skumringslyset. Med en kikkert kan du se at planeten har faser, akkurat som månen. Fasen vil nå være halv – slik du ser halvparten av Merkurs dagside og halvparten av nattsiden.

MER OM MERKUR

Solsystemets minste planet skrumper inn

Merkur er solsystemets minste og innerste planet, noe som gjør den til et veldig ubehagelig sted å oppholde seg.

Den fikk for første gang besøk fra jorden i 1974 av romsonden Mariner 10, og løpende observasjoner av planeten vi ser at den skrumper.

Sammentrekningen kommer til uttrykk ved bratte klipper som skyter opp fra planetens overflate.

© Goddard/nasa

I tall

Utforskning

Solsystemets minste planet er slett ikke den minst utforskede av naboplanetene våre.

To ganger har Nasa sendt sonder mot planeten. Det skjedde første gang i 1974–75, da sonden Mariner 10 passerte den varme steinplaneten tre ganger.

Romsondens målinger viste at Merkur har et magnetfelt, akkurat som jorden.

© nasa

Andre gang Merkur fikk besøk, var i 2009, da MESSENGER-sonden passerte.

Tre år senere gikk den i kretsløp om planeten og sendte over tre år 277 000 bilder av planetens overflate hjem til jorden.

Deretter styrtet den mot planetens overflate som avslutning på ferden.

MILEPÆLER

FRAMTIDEN

Romsonde går i bane rundt Merkur i 2025

  1. oktober 2018 sendte Den europeiske romorganisasjonen, ESA, opp romsonden BepiColombo med kurs mot Merkur.

Avstanden fra jorden til Merkur er på 77 millioner kilometer, men BepiColombo skal tilbakelegge hele 8,9 milliarder kilometer for å komme fram til planeten

© atg medialab/esa

Magnetfeltet undersøkes

Sondens ene satellitt skal undersøke planetens magnetfelt som har likheter med jordens.

Merkurs overflate kartlegges

Den andre satellitten på sonden skal kartlegge planeten og avsløre nytt om dens indre, slik at forskerne senere kan forsøke å pusle sammen planetens geologiske historie.

Laserstråler lager 3D-kart over Merkur

Begge satellitter måler også høyde til landskapet ved hjelp av laserstråler, så Merkur blir kartlagt i tre dimensjoner.

Romsonden får nemlig altfor høy fart på reisen mot Merkur, og den må derfor bremse underveis ved å ta en runde rundtjorden, fly to ganger forbi Venus og passere Merkur seks ganger.

Når BepiColombo når helt fram til planeten i 2025, deler den seg i to satellitter, som finner hvert sitt kretsløp rundt den kraterdekkede steinplaneten.