Romfartøy skal på umulig oppdrag i Merkurs varmehelvete
I dag flyr romsonden BepiColombo forbi Venus. Egentlig skal den utforske Merkur, men da forskere nylig fant spor av liv på Venus, fikk BepiColombo et helt nytt oppdrag.
Merkur er et av solsystemets mest ugjestmilde planeter.
Overflaten er en øde og gold steinørken dekket av kratre, og temperaturene svinger fra 430 grader om dagen til minus 170 grader om natten.
Men om rem år får solas nærmeste nabo et sjeldent besøk - fra jorden.
Den europeiske romorganisasjonen ESA sendte 20. oktober opp romsonden BepiColombo fra romhavnen i Fransk Guyana i Sør-Amerika med kurs mot Merkur.
Merkur i 3D
Romfartøyet når etter planen frem til planeten i 2025, da det vil dele seg i to satellitter som går inn i ulike baner rundt Merkur.
Den ene skal først og fremst kartlegge planeten og avsløre detaljer om den indre strukturen, mens den andre skal studere magnetfeltet.
Samtidig måles høyden av landskapet ved hjelp av laserstråler, så Merkur blir kartlagt i tre dimensjoner.
Til sammen vil det vise nye detaljer av Merkurs overflate, og ut fra dem vil forskerne forsøke å pusle sammen planetens geologiske historie.
Omveier på milliarder av kilometer
Avstanden fra jorden til Merkur er på 77 millioner kilometer, men BepiColombo må tilbakelegge 8,9 milliarder kilometer for å komme frem til planeten.
Det skyldes at tyngdekraften blir sterkere jo nærmere man kommer solen, noe som får farten på romfartøyet til å stige.
Hvis BepiColombo skal gå i bane rundt Merkur, må den derfor senke farten underveis ved å passere jorden en gang, fly to ganger forbi Venus og passere Merkur seks ganger.
Den første passeringen er 15. oktober, og siden forskere nylig har funnet spor av gassen fosfin i skyene over Venus, vil de også bruke BepiColombos instrumenter til å undersøke om gassen virkelig er til stede. Det kan bringe dem nærmere et svar på om det er liv på planeten.
Når romfartøyet endelig ankommer Merkur i 2025, venter temperaturer på over 350 grader.
For at romfartøyet, med en prislapp på 15 milliarder kroner, ikke skal ødelegges av den kraftige strålingen fra solen, er det pakket inn i titanfolie og et aluminiumsbelagt, keramisk materiale som kalles Nextel.