Planeten Merkur
Planeten Merkur er den planeten i solsystemet som ligger nærmest solen. Merkurs overflate er en øde og gold steinørken dekket av krater.
Om dagen kan temperaturen på Merkurs overflate nå 430 grader, men om natten faller den ned til minus 170. Det er fordi Merkur ikke har noen atmosfære som kan holde på varmen når solen går ned. Ved polene er temperaturen alltid under minus 90 grader.
Merkur er den minste planeten i solsystemet, og planeten er bare litt større enn månen vår.
Likevel har Merkur den største metallkjernen av alle planetene i solsystemet. Kjernen utgjør 75 prosent av radius og 42 prosent av det samlede volumet. Årsaken er kanskje at planeten tidlig i historien sin kolliderte med en liten planet eller en stor asteroide, som skrelte av en stor del av skorpen.
Merkur roterer så langsomt om aksen sin at døgnet er 176 jorddager, mens året bare er 88 dager.
Merkur har den største metallkjernen av alle planeter.
Merkurs overflate er dekket med krater
Merkur er en steinplanet, akkurat som jorden, men overflaten er gold og øde.
Det er verken jordskjelv eller vulkanutbrudd på Merkur, og siden det heller ikke er noen atmosfære som kan skape vind eller regn, har ikke meteorkraterne blitt visket ut gjennom tiden.
Merkurs overflate være derfor preget av krater, akkurat som jordens måne.
Merkur har ikke måner selv. Alle andre planeter i solsystemet, i tillegg til Merkur og Venus, har minst en, og Jupiter har 67 stykker.
Merkur er, akkurat som jorden, en steinplanet, men overflaten er gold, øde og dekket med krater.
Merkur har ingen årstider
Merkur har ingen årstiderfordi planetens rotasjonsakse stort sett ikke heller. Til gjengjeld er planetens bane rundt Solen mer ellipseformet enn noen av de andre planetenes. Når Merkur er lengst unna Solen, er den 1,5 ganger lenger unna enn når den er nærmest.
Merkur er innimellom synlig fra Jorden ved soloppgang og solnedgang, men fordi den står svært nær Solen på himmelen, kan den være vanskelig at få øye på.
To sonder har besøkt planeten Merkur
Inntil videre har to sonder besøkt Merkur. Det første var den amerikanske Mariner 10, som fløy forbi Merkur tre ganger i løpet av 1974 og 1975.
Den andre var MESSENGER-sonden, som også var amerikansk. Den kom frem til Merkur i 2008 og gikk bane rundt planeten i 2011.
Etter fire år styrtet sonden kontrollert mot planeten 30. april 2015. Dette var første gang Merkur fikk besøk av et menneskeskapt objekt.
I 2017 overtok romfartsorganisasjonen ESA stafetten, da de sendte dobbeltsonden Bepi-Colombo til Merkur. Den forventes å ankomme i 2024.
NASAs romsonde Messenger gikk i bane rundt Merkur fra 2011 til 2015.
Spor av vann på Merkur
Selv om Merkur er nabo til solen og kan prestere en overflatetemperatur på mer enn 400 grader, ligger en rekke krater på planetens poler i konstant skygge. Og ifølge NASA kan disse kratrene godt gjemme på is.
Teleskoper viste allerede på 1990-tallet at områder nær Merkurs poler var sterkt reflekterende, noe som er karakteristisk for nettopp is. Men Nasas sonde Messenger leverte det endelige beviset på at polenes reflekterende områder matcher de permanent mørklagte kratrene.
Forskere fra Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory er imidlertid fortsatt forsiktige med å konkludere med at de faktisk inneholder is – som i så fall må være dekket av et beskyttende overflatelag som holder isen nedkjølt.
Kjempekløften - Great Valley - på Merkur.
Merkur skrumper
Solsystemets minste planet, Merkur, blir mindre og mindre. En nyoppdaget kjempekløft på Merkur – Great Valley – viser med all tydelighet hvordan bratte skråninger skyter i været i takt med at planeten skrumper inn.
– Det skyldes den globale sammentrekningen av den skrumpende en-plate-planeten, sier mannen bak oppdagelsen, Thomas Watters fra Smithsonian National Air and Space Museum.
Watters foretok en topografisk bildeanalyse av Merkur som avslørte den 1000 kilometer lange, 400 kilometer brede og 3,2 kilometer dype kløften.
Great Valley har oppstått fordi Merkurs store metallkjerne langsomt kjøles ned. Det får planeten til å trekke seg sammen og skorpen til å sprekke noen steder. Fenomenet har med tiden skapt de bratte skråninger i kjempekløften.
I motsetning til jorden består Merkur bare av én kontinentalplate, og derfor kan overflaten bare forskyve seg oppover, ikke sidelengs.
I dag vet man at Merkurs overflate har trukket seg sammen med omkring 14 kilometer siden steinplaneten ble født for 4,6 milliarder år siden.
Følg utviklingen av bildeanalysen her: