Realityprogram skulle filmes på Mars

I 2023 lander de første menneskene på Mars, og hele verden kan følge med på TV. Slik lød det oppsiktsvekkende løftet da prosjektet Mars One ble lansert i 2012. Men hva har skjedd siden den gang? Skal raketten av sted i år, er alt sammen utsatt – eller avlyst? Få svaret her.

«Du vil aldri kjenne vinden i håret. Du vil ikke høre lyden av å gå gjennom snøen. Du vil ikke høre fuglene synge utenfor.»

De dramatiske ordene kommer fra Bas Lansdorp. I 2012 fanget den nederlandske entreprenøren hele verdens oppmerksomhet da han lanserte det hyperambisiøse prosjektet Mars One.

Han ville sende mennesker til Mars allerede i år 2023.

Og i motsetning til alle tidligere offentliggjorte planer for bemannede reiser til Mars, var det ikke planlagt noen hjemreise.

Besetningen skulle rett og slett bli på Mars – og derfor ville de aldri igjen kjenne vinden og høre fuglene.

Nederlenderens utrolige visjon skilte seg ut også på andre avgjørende punkter.

For det første skulle kolonistene – som skulle tilbakelegge 55 758 006 kilometer til den røde planeten – ikke være profesjonelle astronauter, men «folk flest», som kunne sende inn søknader og senere skulle testes i en lengre utvalgsprosess.

Ideen var inspirert av realityprogrammet Big Brother.

For det andre hadde Lansdorp en helt annen idé til hvordan han og firmaet hans, med ti ansatte, skulle finansiere rekken av romreiser det ville kreve å bygge opp en permanent koloni på planeten.

Alt skulle strømmes. Tanken var inspirert av realityprogrammet Big Brother, der en gruppe mennesker er sperret inne i et hus som er overvåket av kameraer døgnet rundt.

VIDEO: Mars One fikk støtte av nobelprisvinner

Det er med store ambisjoner og uttalelser fra en nobelprisvinner at Mars One i denne videoen offentliggjør planen om å sende mennesker til Mars, med enveisbillett.

Seere i hele verden skulle rett og slett kunne følge Mars-kolonistenes liv på kloss hold.

Håpet var at inntektene skulle finansiere både romreisene og driften av kolonien på planeten.

Mars One åpnet fra begynnelsen opp for at alle og enhver – mot et gebyr – kunne sende inn en søknad om å bli en av de utvalgte som skulle fly til Mars og etablere en koloni.

Og interessen var etter alt å dømme stor. I hvert fall kunngjorde Mars One høsten 2013 at de hadde tatt imot 202 586 søknader fra folk i 140 land, og at en lang utvelgelsesprosess nå kunne starte.

Men så begynte den imponerende fasaden å sprekke, og et spørsmål begynte å melde seg: Kommer de noen gang av gårde?

Kritikere sto i kø

Da Mars One ble lansert, flommet mediebildet over av rosende omtale av det ambisiøse prosjektet, men så begynte kritikken å piple fram litt etter litt.

En etter en sto forskere, ingeniører og romfartseksperter verden over fram og kritiserte prosjektet for å være urealistisk og uetisk.

Listen over mangler og fallgruver vokste seg raskt lang.

Bas Lansdrop

Før han grunnla Mars One, var nederlandske Bas Lansdorp involvert i firmaet Ampyx Power, som utviklet vindenergiteknologi.

© Campus Party Brasil

Atmosfæren på Mars inneholder for det første ikke oksygen, og det hadde ikke Mars One tatt tilstrekkelig høyde for i utformingen av den basen kolonistene skulle bo på. De ville rett og slett bli kvalt, lød den skarpe kritikken.

Samtidig mente romfartseksperter at deltagerne sto i fare for å dø av tørst fordi det fortsatt ikke var bevist at vi hadde teknologien til å rense og gjenbruke vannet de trengte til drikke og til å vanne planter med.

De risikerte å dø av sult og tørst.

Prosjektet fikk også kritikk for at kolonistene kunne få lungesykdommer hvis de fikk det ultrafine støvet i Mars-atmosfæren ned i lungene.

Psykologer kritiserte Mars One fra en annen vinkel: En enveisbillett legger et enormt mentalt press på deltagerne. Det er fare for depresjon fordi man mister kontakten med venner og familie på jorden.

Det ville dessuten utgjøre en betydelig psykologisk belastning hvis en kolonist skulle føle seg tvunget til å få barn med en av de andre.

Mars One – fra start til slutt

Mai 2012

Mars One lanserer en video der Bas Lansdorp presenterer prosjektet med støtte fra den nobelprisvinnende fysikeren Gerardus ’t Hooft. Mars One tar i løpet av det følgende året imot 202 586 søknader.

2015

Kritikken hagler over Mars One fra ekspertene, og en av deltagerne i søknadsrunden forteller at Mars One er en svindel. Lansdorp innrømmer samtidig at han har lagd et veldig urealistisk tidsskjema.

2017

Mars One uttrykker forhåpninger for framtiden tross pengenød. Lansdorp forsøker desperat å få tilført mer kapital til prosjektet.

2019

Firmaet Mars One blir erklært konkurs.

2022

Lansdorp har ikke gitt opp Mars One helt. På firmaets offisielle hjemmeside ligger det en oppfordring til å sende en e-post hvis man vil ut på en reise utenom det vanlige.

I 2014 skjøt eksperter fra Massachusetts Institute of Technology så Mars One i senk med en detaljert og kritisk gjennomgang av prosjektet.

Og da en av søkerne i 2015 kalte Mars One for en svindel, virket prosjektet dødsdømt.

Mars One møtte hele tiden tekniske og økonomiske vansker. I desember 2016 tok Lansdorp konsekvensen og utsatte oppskytingen av de første kolonistene til 2031.

Han kjempet desperat for å få tilført mer kapital og påsto flere ganger at han nå holdt på å inngå en avtale med en ny investor som kunne redde Mars One.

Det lyktes ikke, og i februar 2019 var det slutt: Mars One ble erklært konkurs.

Men selv om prosjektet formelt er nedlagt, har ikke Lansdorp gitt opp. Hjemmesiden til Mars One er i hvert fall fortsatt tilgjengelig, og her blir folk oppfordret om å henvende seg hvis de er interessert i en reise utenom det vanlige.

De kan bare sende en e-post.