Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Tre farkoster flyr nå mot Mars for å finne liv

Den siste farkosten er nå sendt av sted mot Mars. Hele tre flygende fartøyer, en lander og to rovere suser av sted samtidig. De vil snuse og bore etter de endelige bevisene på en 44 år gammel gåte: Har det eksistert liv på Mars – og finnes det fortsatt i dag?

I et analysekammer i Mars-landingsfartøyet Viking pipler små bobler av radioaktiv gass i 1976 opp av en jordprøve oppløst i vann som er full av næringsstoffer.

Gassen kan bare være skapt av mikroorganismer, så konklusjonen er klar: Det finnes liv på Mars, og vi fant det allerede for 44 år siden.

Så hårdnakket er påstanden i dag fra Gilbert V. Levin, som ledet analysene av radioaktiv gass på Viking-ferden til Mars i 1976. Forskere har senere debattert resultatene.

28 sonder har tatt turen til naboplaneten vår for å følge opp i Vikings studier, men i motsetning til Viking har de bare indirekte lett etter liv.

Sonder og rovere har forsøkt å fastslå om de kan finnes liv i det brutale miljøet på Mars – og om mennesket burde forfølge den gamle drømmen om en koloni i det røde støvet.

Nå skal tre ny farkoster – som nå flyr mot Mars – ta opp Vikings arv opp igjen: De skal finne livstegn som viser om det har vært, eller er, liv på planeten.

Derfor lettet tre sonder på få uker

Med litt mer enn to års mellomrom åpner det seg et såkalt oppskytingsvinduet. Vinduet er en periode på omtrent en måned der Mars står i den perfekte posisjonen til at vi kan sende sonder av sted mot den røde planeten.

Sondene ble sendt av sted i perioden fra 19. juli til 30. juli, i oppskytingsvinduet der kretsløpene for jorden og Mars matcher perfekt.

I løpet av bare noen uker ble et minihelikopter, et landingsfartøy, to kretsløpssonder og to rovere sendt mot naboplaneten vår.

Trafikken blir så tett at Nasa har opprettet en ekstra kommunikasjonsberedskap for å unngå sammenstøt.

Når støvet har lagt seg, og fartøyene begynner å analysere og bore på Mars, vil det vise seg om vi er alene i universet – eller om vi kan forvente naboer når vi sannsynligvis allerede innen de neste fem år begynner å opprette en base på den røde planeten.

Rover borer etter livstegn

Nasas rover Perseverance skal lete etter livstegn under overflaten på Mars. En boremaskin og et laserlys finstuderer jorden og etterlater prøver som skal hentes hjem til jorden.

JPL-Caltech/NASA

Bor henter prøver opp i rør

Ved enden av roverens arm sitter et hult bor som består av stål med tenner av en blanding av wolfram og karbon. Sand og stein fra Mars presses opp i en titansylinder inne i boret som trenger seg om lag 5 centimeter ned under overflaten. Forskerne vil særlig lete etter såkalte cellefossiler, forsteinede avtegninger etter mikroskopisk liv, i prøvene.

JPL-Caltech/NASA

Laser analyserer borehuller

Når roveren har boret, blir hullet belyst av en laser på siden av borehodet. Bestemte stoffer absorberer laserlyset og blir selvlysende. Lyset som på den måten blir kastet tilbake fra hullet, blir analysert. Forskerne leter etter karbon, hydrogen, nitrogen, oksygen, fosfor og svovel (også kjent som CHNOPS) – de viktigste stoffene i biologiske molekyler på jorden.

JPL-Caltech/NASA

Prøver hentes hjem senere

En mindre arm flytter fulle prøvesylindre inn i magen på roveren, der et hjul deponerer dem og leverer tomme sylindre til boret. Nasa vil sende en misjon til Mars om ca. ti år for å hente prøvene. Da vil en rover samler inn sylinderne og setter dem inn i miniraketten, som avleverer dem til et ventende fartøy som flyr til jorden, der prøvene analyseres.

JPL-Caltech/NASA

Drikkevann har eksistert på Mars

For 100 år siden mente noen astronomer at Mars måtte være dekket av tett skog fordi planeten så grønn ut gjennom noen teleskoper, men etter at de to sondene Mariner 4 og Mariner 9 kom tett på Mars i 1965 og 1971 og tok bilder, sto det klart at Mars snarere var en rød ørken.

Men slik har det ikke alltid vært. Mange steder på Mars finnes det strukturer som ligner inntørkede elveleier – skapt av flytende vann som har rent gjennom landskapet.

Den forrige roveren fra Nasa, Curiosity, fant faktisk ut at noe av det flytende vannet som en gang var på overflaten av Mars, var ferskvann.

Se 50 års NASA-utforskning av Mars:

Her kan du oppleve hvordan Nasa har utforsket Mars fra 1965 til 2015. Etter at videoen ble produsert, har Nasa sendt opp landingsfartøyet InSight, som i dag utfører studier på den røde planeten.

Det gjorde roveren ved å analysere stein i bunnen av Gale-krateret ved planetens ekvator.

Når flytende vann kommer i kontakt med stein, vil det endre sammensetningen av salter i steinen, og Curiosity fant spesifikke typer av disse såkalte hydrerte saltene.

Bare vann kan skape nettopp de salter, og dermed beviste funnet at det en gang har vært flytende vann i Gale-krateret.

Forskere har også funnet et flytende hav på Mars – under isen på planetens sørpol.

© MBRSC/UAE Space Agency & CASC

Sonder skal måle marsgasser

To nye sonder som går i bane rundt Mars skal måle gasser i atmosfæren. Dermed vil forskerne svare på tre store gåter om klima, vann og mulige livsformer.

  • © MBRSC/UAE Space Agency & CASC

    Hvordan varierer klimaet på Mars?

    Forskerne har i dag et grovt bilde av klimaet på Mars, men med data fra Hope-sonden kan de lage et detaljert værvarsel med daglige variasjoner i temperaturer, skydekke og nedbør. Svingninger i temperaturer kan blant annet leses av ut fra mengden av infrarødt lys – varme – som karbondioksid i atmosfæren tar opp. Karbondioksid tar særlig opp lys i bølgelengdene 7–8 og 14–16 mikrometer.

  • © MBRSC/UAE Space Agency & CASC

    Hvor raskt mister Mars vannet sitt?

    Mars har mistet vann lenge. Hastigheten i vanntapet viser hvor lang tid biologisk liv har kunnet utvikle seg. Hope-sonden skal måle mengden av UV-lys ved bølgelengdene 121,6 og 135,6 nm. Nettopp her sender ut vannets bestanddeler, hydrogen og oksygen, ut lys når de blir rammet av solens stråler. Med flere målinger kan forskerne beregne hvor raskt mengden av vann svinner inn.

  • © MBRSC/UAE Space Agency & CASC

    Kan mikroorganismer være kilden til metan?

    Den kinesiske sonden Tianwen-1 skal måle metan i atmosfæren. Andre sonder har så langt ikke kunnet måle de store svingningene i metan som overflatemålinger har påvist. Med nye data vil forskere teste den ledende teorien: Metan dannes i et underjordisk hav, enten av bergarten olivin eller av mikrober, og kapsles inn i isstrukturer som kalles klatrater, som smelter om sommeren, slik at metanen fordamper.

Radarundersøkelser utført i 2003 av sonden Mars Express viste at havet rommer store mengder ammoniakk, som gjør at vannet kan holde seg flytende ved lavere temperaturer.

Og med vannet følger sjansen for at liv har oppstått i det underjordiske havet.

Trafikkaos truer på Mars

I takt med at forskningsresultater og bilder har blitt offentliggjort de siste årene, er den internasjonale interessen for Mars økt.

Nasa har i flere tiår nesten hatt monopol på å utforske naboplaneten, men nå har resten av verden virkelig meldt seg på kappløpet mot Mars.

Kina sender Tianwen-1 mot Mars denne sommeren. Fartøyet, som rommer et landingsfartøy, en rover og en kretsløpssonde, blir montert i toppen av løfteraketten som kalles Long March 5.

© CASC

Motivasjonen er å få del i viktig forskning og medfølgende prestisje, men også å fremskynde utviklingen av romfartsteknologi og få del i en potensiell framtidig koloni og utvinning av verdifulle mineraler.

Derfor flyr tre farkoster nå av sted – og de gjør det nesten samtidig på grunn av banene til Mars og jorden.

Mars bruker 687 dager på en runde rundt solen, altså om lag dobbelt så lang tid som jorden.

Derfor endrer planetene hele tiden posisjoner i forhold til hverandre. Ingeniører har regnet ut at vi bør fly mot Mars når planeten er 44 grader lenger framme i banen enn jorden er.

Se NASAs Mars-rover i aksjon

Nasas nye rover, Perseverance, skal kjøre rundt på den røde planeten, bore ned i overflaten og samle inn prøver. Målet er å finne spor etter liv.

Timingen innebærer at solens tyngdekraft mest effektivt kan «slynge» et fartøy utover i solsystemet, slik at det kan nå til Mars med minst mulig bruk av drivstoff.

Mulighetene byr seg om lag hver 26. måned, i en periode som kalles et oppskytingsvinduet, og denne sommerens vindu blir et av de travleste noensinne.

Seks fartøyer skal av sted, noe som ikke har skjedd siden 1971. Og aldri før har to land sendt av sted hver sin rover i samme vindu.

Med de mange oppskytingene risikerer fartøyer å støte inn i hverandre eller i sonder som allerede går i bane rundt Mars.

Derfor overvåker Nasa trafikken ved hjelp av det såkalte Deep Space Network (DSN) – en rekke store antenner på jorden som fanger opp signaler fra og sender til fartøyer over lange avstander.

Vi skriver Mars-historie i 2020

Jorden og Mars står i de perfekte posisjonene i forhold til hverandre, så i løpet av få uker lettet hele tre kjemperaketter lastet med sonder og rovere.

  • © Ken Ikeda Madsen

    Juli: Oppskytingsvinduet åpner

    Omkring hver 26. måned er jorden og Mars på linje i over en måned – i år faller perioden i juli–august – og da kan raketter så utnytte solens tyngdekraft til å nå til den røde planeten med det mest effektive brenselforbruket. Perioden kalles også et oppskytingsvindu.

  • 16. juli: Emiratene sender av gårde sonde

    For første gang sender De forente arabiske emirater en sonde mot Mars. Sonden Hope skal gå i bane rundt den røde planeten og blant annet måle temperaturer og ozon i atmosfæren.

  • © Xinhua/Ritzau Scanpix

    23. juli: Kina sender opp tre fartøyer

    Den kinesiske romorganisasjonen har planlagt sommerens største Mars-prosjekt. I spissen av en Long March 5-rakett laster de både en sonde som skal i bane, et landingsfartøy som skal gjennomføre målinger og en rover som skal utforske det rustrøde landskapet. Hvis alt går etter planen, er det første gang Kina når til Mars.

  • © JPL-Caltech/NASA

    30. juli: NASAs nye rover letter

    Curiosity får selskap av den splitter nye roveren ved navn Perseverance, som blant annet skal bore seg ned i Mars-overflaten for å finne livstegn. Perseverance rommer også maskinen MOXIE, som kan gjøre om karbondioksid i Mars-atmosfære til oksygen, noe som blir avgjørende for menneskets framtidige kolonisering av den røde planeten.

  • Juli 2020–februar 2021: Reisen til Mars

    Turen til Mars tar sju måneder. Underveis må fartøyenes motorer gjennomføre små manøvrer så de holder kursen helt nøyaktig – ellers risikerer de å fly forbi Mars og fortsette ut i det uendelige universet.

  • Februar 2021: Ankomst

    Når hele tre romfarkoster ankommer med to kretsløpssonder, et landingsfartøy, to rovere og et minihelikopter, holder Nasa tett øye med trafikken. De seks fartøyene slutter seg nemlig til seks aktive kretsløpssonder, en rover og et landingsfartøy, og dermed er det en virkelig risiko for at fartøyer kan støte inn i hverandre.

Denne sommerens tettpakkede oppskytingsvindu blir høyst sannsynlig etterfulgt av flere travle vinduer. Kappløpet om å finne liv på Mars og om å være først til å sende en bemannet ferd til planeten er bare så vidt kommet i gang.

Nasas satsing i de kommende årene er særlig å etablere en månebase, som blir et startpunkt for turen mot Mars.

Russland og Kina har tanker om å fly rett til Mars, mens SpaceX – med den kanskje mest ambisiøse planen – vil plante menneskeføtter i det rustrøde støvet allerede innen de neste fem årene.

Alle prosjektene har imidlertid én ting til felles: Alle fartøyer og all teknologi er fullstendig avhengige av hva de tre rakettene som nå står på avfyringsrampen, henter hjem av resultater.

Og de tre bygger på all tidligere utforskning. Gilbert V. Levin insisterer på at vi fant liv på Mars allerede i 1976.

Nå letter sondene som kan legge debatten i graven – og bane vei for at vi kan flytte til den røde planeten.

Les også:

Mars

Mission Mars: Tre land leter etter liv

0 minutter
Mars

Kina sender rover til Mars for å finne liv

7 minutter
Mars
Mars

Hvilken farge har Mars?

0 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul