Tre farkoster begynner nå jakten på liv på Mars

I et analysekammer i Mars-landingsfartøyet Viking pipler små bobler av radioaktiv gass i 1976 opp av en jordprøve oppløst i vann som er full av næringsstoffer.

Gassen kan bare være skapt av mikroorganismer, så konklusjonen er klar: Det finnes liv på Mars, og vi fant det allerede for 45 år siden.

Så hårdnakket er påstanden i dag fra Gilbert V. Levin, som ledet analysene av radioaktiv gass på Viking-ferden til Mars i 1976. Forskere har senere debattert resultatene.

28 sonder har tatt turen til naboplaneten vår for å følge opp i Vikings studier, men i motsetning til Viking har de bare indirekte lett etter liv.

Sonder og rovere har forsøkt å fastslå om de kan finnes liv i det brutale miljøet på Mars – og om mennesket burde forfølge den gamle drømmen om en koloni i det røde støvet.

Nå skal tre ny farkoster – som nettopp har nådd fram til Mars – ta opp Vikings arv opp igjen: De skal finne livstegn som viser om det har vært, eller er, liv på planeten.

Sondene ble sendt av sted i perioden fra 19. juli til 30. juli 2020, i oppskytingsvinduet der kretsløpene for jorden og Mars matcher perfekt.

I løpet av bare noen uker ble et minihelikopter, et landingsfartøy, to kretsløpssonder og to rovere sendt mot naboplaneten vår.

Trafikken blir så tett at Nasa har opprettet en ekstra kommunikasjonsberedskap for å unngå sammenstøt.

Når støvet har lagt seg, og fartøyene begynner å analysere og bore på Mars, vil det vise seg om vi er alene i universet – eller om vi kan forvente naboer når vi sannsynligvis allerede innen de neste fem år begynner å opprette en base på den røde planeten.

Drikkevann har eksistert på Mars

For 100 år siden mente noen astronomer at Mars måtte være dekket av tett skog fordi planeten så grønn ut gjennom noen teleskoper, men etter at de to sondene Mariner 4 og Mariner 9 kom tett på Mars i 1965 og 1971 og tok bilder, sto det klart at Mars snarere var en rød ørken.

Men slik har det ikke alltid vært. Mange steder på Mars finnes det strukturer som ligner inntørkede elveleier – skapt av flytende vann som har rent gjennom landskapet.

Den forrige roveren fra Nasa, Curiosity, fant faktisk ut at noe av det flytende vannet som en gang var på overflaten av Mars, var ferskvann.

🎬 Se 50 års NASA-utforskning av Mars:

Det gjorde roveren ved å analysere stein i bunnen av Gale-krateret ved planetens ekvator.

Når flytende vann kommer i kontakt med stein, vil det endre sammensetningen av salter i steinen, og Curiosity fant spesifikke typer av disse såkalte hydrerte saltene.

Bare vann kan skape nettopp de salter, og dermed beviste funnet at det en gang har vært flytende vann i Gale-krateret.

Forskere har også funnet et flytende hav på Mars – under isen på planetens sørpol.

Radarundersøkelser utført i 2003 av sonden Mars Express viste at havet rommer store mengder ammoniakk, som gjør at vannet kan holde seg flytende ved lavere temperaturer.

Og med vannet følger sjansen for at liv har oppstått i det underjordiske havet.

Trafikkaos truer på Mars

I takt med at forskningsresultater og bilder har blitt offentliggjort de siste årene, er den internasjonale interessen for Mars økt.

Nasa har i flere tiår nesten hatt monopol på å utforske naboplaneten, men nå har resten av verden virkelig meldt seg på kappløpet mot Mars.

Motivasjonen er å få del i viktig forskning og medfølgende prestisje, men også å fremskynde utviklingen av romfartsteknologi og få del i en potensiell framtidig koloni og utvinning av verdifulle mineraler.

Derfor flyr tre farkoster nå av sted – og de gjør det nesten samtidig på grunn av banene til Mars og jorden.

Mars bruker 687 dager på en runde rundt solen, altså om lag dobbelt så lang tid som jorden.

Derfor endrer planetene hele tiden posisjoner i forhold til hverandre. Ingeniører har regnet ut at vi bør fly mot Mars når planeten er 44 grader lenger framme i banen enn jorden er.

🎬 Se NASAs Mars-rover i aksjon

Timingen innebærer at solens tyngdekraft mest effektivt kan «slynge» et fartøy utover i solsystemet, slik at det kan nå til Mars med minst mulig bruk av drivstoff.

Mulighetene byr seg om lag hver 26. måned, i en periode som kalles et oppskytingsvinduet, og denne sommerens vindu blir et av de travleste noensinne.

Seks fartøyer skal av sted, noe som ikke har skjedd siden 1971. Og aldri før har to land sendt av sted hver sin rover i samme vindu.

Med de mange oppskytingene risikerer fartøyer å støte inn i hverandre eller i sonder som allerede går i bane rundt Mars.

Derfor overvåker Nasa trafikken ved hjelp av det såkalte Deep Space Network (DSN) – en rekke store antenner på jorden som fanger opp signaler fra og sender til fartøyer over lange avstander.

Det tettpakkede oppskytingsvindu blir høyst sannsynlig etterfulgt av flere travle vinduer. Kappløpet om å finne liv på Mars og om å være først til å sende en bemannet ferd til planeten er bare så vidt kommet i gang.

Nasas satsing i de kommende årene er særlig å etablere en månebase, som blir et startpunkt for turen mot Mars.

Russland og Kina har tanker om å fly rett til Mars, mens SpaceX – med den kanskje mest ambisiøse planen – vil plante menneskeføtter i det rustrøde støvet allerede innen de neste fem årene.

Alle prosjektene har imidlertid én ting til felles: Alle fartøyer og all teknologi er fullstendig avhengige av hva de tre rakettene som nå står på avfyringsrampen, henter hjem av resultater.

Og de tre bygger på all tidligere utforskning. Gilbert V. Levin insisterer på at vi fant liv på Mars allerede i 1976.

Nå letter sondene som kan legge debatten i graven – og bane vei for at vi kan flytte til den røde planeten.