Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Nå letter sonden Hope: Emiratenes første Mars-ferd skytes av sted

Nå sender De forente arabiske emirater sin første farkost mot Mars. Sonden Hope skal blant annet gi oss et værvarsel fra Mars. Oppskytingen er det første av tre Mars-farkoster som flyr av sted i løpet av få uker denne sommeren, mens jorden og den røde planeten står i de perfekte posisjonene i forhold til hverandre.

MBRSC/UAE Space Agency

2020 er et historisk år for utforskingen av Mars. Tre land sender to rovere, et landingsfartøy, et minihelikopter og to kretsløpssonder mot den røde planeten i løpet av få uker.

Etter planen letter den første raketten torsdag 16. juli 2020 – klokken 22:43, da De forente arabiske emirater vil sende opp en sonde.

De nye Mars-sondene vil utføre de hittil mest detaljerte studiene av Mars – fra planetens atmosfære helt ned til sanden på overflaten.

Atmosfæren blir undersøkt av to nye kretsløpssonder – en fra Kina og en fra De forente arabiske emirater, som altså sender av sted den første sonden.

Emiratenes sonde, kalt Hope, har blant annet et spektrometer om bord. Alle stoffer sender ut – eller tar opp – lys ved spesifikke bølgelengder, og et spektrometer måler hvor sterkt lyset er ved ulike bølgelengder.

Slik kartlegger forskerne stoffene i atmosfæren. Hope-sonden kan blant annet måle hvor mye varme det stiger opp fra Mars og tas opp av karbondioksid i atmosfæren.

Det kan bidra til å varme opp planeten – akkurat som på jorden.

Slik kartlegger Hope klima på Mars

Sonden Hope lager målinger av både synlig, infrarødt og ultrafiolett lys for å samle inn data om blant annet temperatursvingninger og ozon i Mars' atmosfære.

Ved hjelp av nye, detaljerte målinger av ikke bare karbondioksid, men også vanns bestanddeler hydrogen og oksygen kan forskerne med Hopes data faktisk regne ut en dag til dag-værvarsel for Mars med temperaturer, skyer og nedbør.

Mens Hope-sonden altså gir forskerne det første detaljerte overblikket over klimaet på Mars, skal Kinas sonde samle data om en viktig brikke i puslespillet om liv på Mars: metan.

Roveren Curiosity som kom til Mars i 2012 og er for tiden den eneste aktive roveren på planeten. Den har målt store svingninger i mengden av metangass ved Mars' overflate.

Men sonder i bane har ikke målt samme svinginger, så kanskje brytes gassen ned på vei oppover i atmosfæren.

© MBRSC/UAE Space Agency & CASC

Sonder skal måle marsgasser

To nye sonder i bane rundt Mars skal måle gasser i atmosfæren. Dermed vil forskerne svare på tre store gåter om klima, vann og mulige livsformer.

  • © MBRSC/UAE Space Agency & CASC

    Hvordan varierer klimaet på Mars?

    Forskerne har i dag et grovt bilde av klimaet på Mars, men med data fra Hope-sonden kan de utarbeide et detaljert værvarsel med daglige variasjoner i temperaturer, skydekke og nedbør. Svingninger i temperaturer kan blant annet leses av ut fra mengden av infrarødt lys – varme – som karbondioksid i atmosfæren tar opp. Karbondioksid tar særlig opp lys i bølgelengdene 7–8 og 14–16 mikrometer.

  • © MBRSC/UAE Space Agency & CASC

    Hvor raskt mister Mars vannet sitt?

    Mars har mistet vann lenge. Hastigheten i vanntapet viser hvor lang tid biologisk liv har kunnet utvikle seg. Hope-sonden skal måle mengden av UV-lys ved bølgelengdene 121,6 og 135,6 nm. Nettopp her sender bestanddelene i vann, hydrogen og oksygen, ut lys når de blir truffet av sollys. Med flere målinger kan forskerne beregne hvor raskt mengden av vann svinner inn.

  • © MBRSC/UAE Space Agency & CASC

    Kan mikroorganismer være kilden til metan?

    Kinas sonde, som er en del av prosjektet Tianwen-1, skal måle metan i atmosfæren. Andre sonder har så langt ikke kunnet måle de store svingningene i mengden av metan som overflatemålinger har påvist. Med nye data vil forskere teste den ledende teorien: Metan dannes i et underjordisk hav, enten av bergarten olivin eller av mikrober, og kapsles inn i isstrukturer som kalles klatrater som smelter om sommeren, så metanet fordamper.

Den kinesiske sonden skal lete etter metan lenger nede i atmosfæren og gi forskerne data som kan sannsynliggjøre den ledende teorien om metanet.

Stoffet skapes i et underjordisk hav og kan komme fra enten stein eller mikroskopisk liv.

Både mikrober og reaksjoner mellom vann og klippe kan danne metan, som på jorden blir kapslet inn i ismolekyler som kalles klatrater.

Om sommeren smelter klatratene, er teorien, og dermed frigis metangassen fra bakken og stiger opp i atmosfæren.

Nasa frykter trafikkork på Mars

Etter at Hope har lettet, følger Kina og USA opp i løpet av noen få uker med hver sine farkoster på vei til Mars.

Trafikken blir så tett at Nasa holder øye med fartøyenes baner når de nærmer seg den røde planet.

De risikerer nemlig å støte inn i hverandre – eller sonder som allerede går i bane rundt Mars.

Les også:

Mars

Mens du sov: Emiratene sendte sonde mot Mars

6 minutter
Mars

Kinas Mars-rover har lettet

3 minutter
Mars

Kina sender rover til Mars for å finne liv

7 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul