Liv på Mars? Curiosity finner spor av livets byggesteiner

Har det vært liv på Mars? Et nytt funn gjør bevisbyrden betydelig tyngre. Mars-roveren Curiosity har gravd opp jordprøver som inneholder organiske forbindelser.

Kald, tørr og støvete. Slik ser overflaten av Mars ut i dag. Men hvis vi reiser tre milliarder år tilbake i tid, hadde planeten mange av de viktigste betingelsene for at liv skal kunne oppstå.

Og nå har Mars-roveren Curiosity avslørt at det antagelig finnes en lang rekke karbonholdige molekyler like under planetens overflate, og de kan være restene etter liv på Mars.

Resultatet er publisert i tidsskriftet Science, basert på de siste prøvene som Nasas Mars-rover Curiosity har hentet opp fra under overflaten.

Spor av liv lå på sjøbunn

Siden Curiosity landet på Mars i 2012, har den lille roboten undersøkt flere områder av naboplaneten vår. Den borer noen centimeter ned i det røde støvet og analyserer prøvene selv.

Nå har roveren nådd fram til foten av et fem kilometer høyt fjell i Gale-krateret like ved ekvator, i det som antagelig en gang var bunnen av en stor ferskvannssjø.

Her er jordlagene antagelig dannet av avleiringer som sank ned til bunnen for omkring tre millioner år siden. Den gangen var Mars varmere og dekket av sjøer, elver og kanskje et stort hav.

100 ganger mer enn før

Curiosity undersøker prøvene ved å varme dem opp til 600–860°C for å fjerne forurensningen fra noen stoffer. Deretter bestemmer et spektrometer hvilke molekyler som finnes i prøven.

Og denne gang var det blink – analysen viste spor av flere karbonholdige molekyler – altså organiske forbindelser – som er en viktig betingelse for livet som vi kjenner det.

Forskerne kan fortsatt ikke si om forbindelsene faktisk stammer fra levende organismer. De kan også være rester fra meteoritter eller vulkanutbrudd, men selve funnstedet – bunnen av det som var en sjø – gir forskerne håp om at det er restene av levende organismer.

Metan forteller om mikrober

Selv om prøvene bare viser små mengder av komplekse organiske molekyler, er mengden 100 ganger høyere enn i tidligere prøver.

Resultatet stemmer med målinger som viser at mengden av metan i planetens atmosfære ser ut til å stige og falle med årstidene, noe som også kan være et tegn på liv. På jorda stammer mesteparten av metanen i atmosfæren fra levende vesener.

Nye rovere finkjemmer Mars

Nå intensiveres jakten. I løpet av årene som kommer, sendes det opp flere roboter. To av dem er rovere utstyrt med nyere og bedre utstyr.

De skal finkjemme planeten etter liv ved blant annet å bore to meter ned og hente opp prøver som blir analysert av avanserte måleinstrumenter. Instrumentene skal blant annet kunne gjenkjenne molekyler som kan stamme fra liv.

Den nye generasjonen rovere er for eksempel utstyrt med såkalte raman-spektrometre, som kan lete etter molekylære fingeravtrykk fra organiske molekyler. De skal analysere bergartenes kjemiske sammensetning langt høyere detaljgrad enn det som tidligere har vært mulig.

Nå skal selv mikroskopiske spor etter liv bli avslørt. Detaljer av bergartene, så små som saltkorn, skal undersøkes av detektorer som kan røpe det presise innholdet av mineraler.

Dermed vil forskerne kunne avsløre om bergartene er dannet eller endret i vann, og om det finnes selv mikroskopiske spor etter forsteinet liv eller karbonholdige molekyler som stammer fra liv i fortiden eller i dag.

Det vrimler kanskje av liv i universet

Hvis de neste robotene finner sikre beviser for at det oppsto levende organismer på Mars for flere milliarder år siden, kan det fortsatt eksistere liv på planeten. Og det vil antagelig skjule seg under bakken, for den kosmiske strålingen gjør det nærmest umulig å overleve på overflaten.

Hvis det har vært liv på Mars, er det en enorm sensasjon. Hvis livet har utviklet seg der uavhengig av livet på jorda, er det nok nærmere regelen enn unntaket at livet oppstår når det er flytende vann til stede på en klode. Og bare i vår galakse finnes det milliarder av jordlignende planeter der det kan være vann på overflaten.