Dessuten rommer roveren en såkalt magnetometer. Instrumentet kan måle hvordan magnetfeltet til Mars blir påvirket av den konstante strømmen av partikler fra solen som kalles solvinden.
Jordens magnetfelt beskytter oss mot solvinden, men Mars har et mye svakere felt. Målingene kan derfor hjelpe forskere med å avgjøre hvor harde betingelsene for biologisk liv er på planeten.
Solvinden påvirker både klimaet på Mars og bombarderer planeten med farlig stråling.
Nettopp strålingsfaren er avgjørende å få bedre innblikk i når forberedelsene til bemannet Mars-reiser går i gang i de kommende årene.
Se hvordan Kinas rover skal lande på Mars
Etter den vellykkede oppskytingen begir Tainwen-1-sonden seg nå ut på sju måneders reise mot Mars. Etter planen når fartøyet fram til planeten i februar 2021.
Her kobler landingsfartøyet seg fra, lander på Mars og folder seg ut. Roveren folder ut solcellepanelene sine og triller nedover en rampe på landingsplattformen.
Kinas romorganisasjon forventer at roveren kan kjøre og foreta observasjoner i minst 90 Mars-dager, også kalt sol, som er litt lengre enn dager på jorden, nemlig 24 timer og 39 minutter.
Kretsløpssonden skal etter planen gå i bane rundt Mars i om lag 23 måneder, mens den måler gasser i planetens atmosfære.
Kineserne planlegger å følge opp i Tianwen-1 i om lag 2030, da et eller flere fartøyer skal hente med hjem prøver fra Mars.
Tianwen-1 er den andre store Mars-ferden denne sommeren. 19. juli lettet De forente arabiske emiratenes Mars-sonde, som kalles Hope, og Nasa planlegger å sende opp roveren Perseverance 30. juli.
