I dag er overflaten på Mars både for kald, tørr og kraftig bestrålt av solens partikler til å ha liv som vi kjenner det.
Men for 3,7 milliarder år siden kan vår rustrøde naboplanet ha blitt bebodd av en ulmende, underjordisk verden av mikroskopiske organismer som endte med å nedkjempe seg selv.
Det er i hvert fall konklusjonen i en ny studie utgitt i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature Astronomy.
Lignet på jorden
Forskerne brukte såkalte klima- og terrengmodeller til å undersøke beboeligheten av den røde planeten for omkring fire milliarder år siden – på en tid da de atmosfæriske forholdene minnet om jorden i samme periode.
Det mer gjestfrie miljøet kan, ifølge forskerne, gitt opphav til enkle mikroorganismer som brukte hydrogen som energi og produserte metan som avfall.
Men i stedet for å skape et miljø som hjalp organismene med å videreutvikle seg, som det skjedde på vår egen planet, kan mikrobene på Mars ha skapt sin egen undergang før de i det hele tatt kom i gang.
Spiste planeten kaldere
Årsaken, ifølge forskerne, finnes i den røde planetens avstand til solen.
Med en distanse på omkring 228 millioner kilometer fra solen er planeten mer avhengig av drivhusgasser, som karbondioksid og hydrogen, for å opprettholde de gjestfrie temperaturene.
Men da Mars-mikrobene spiste seg inn på det kraftige hydrogenet, spiste de seg også sakte inn på det teppet av drivhusgasser som holdt temperaturen rundt den røde planeten oppe.
Til slutt ble overflaten, ifølge studien, så kald at den ikke lenger kunne ha komplekst liv.
Funnet flere spor av metan
Forskernes modell viser at overflatetemperaturen kan ha falt fra mellom 10 og 20 til minus 57 grader i perioden, noe som antagelig fikk mikrobene til å flykte opp mot en kilometer inn i den varmere skorpen.