Kinas Mars-sonde ankommer i dag

For første gang når en kinesisk sonde fram til Mars. En kretsløpssonde skal måle atmosfæriske gasser som kan stamme fra livsformer, og om få måneder slipper et landingsfartøy ut en rover i det røde landskapet.

For første gang når en kinesisk sonde fram til Mars. En kretsløpssonde skal måle atmosfæriske gasser som kan stamme fra livsformer, og om få måneder slipper et landingsfartøy ut en rover i det røde landskapet.

Xinhua

Kinas kjempefarkost Tianwen-1 når i dag, etter mer enn et halvt års reise, fram til målet sitt.

Det er første gang at Kina sender en farkost til Mars.

Tianwen-1 består av hele tre elementer: en kretsløpssonde, en landingsplattform og en rover.

Til sammen skal de samle inn nye data som kan lede forskerne på sporet av potensielle livstegn på Mars.

Etter går farkosten i bane rundt den røde planeten i dag, og i mai vil landingsplattformen med roveren koble seg løs og lande på planeten.

Følg farkostens vei til Mars

Kinas sonde skal samle data om en viktig brikke i puslespillet om liv på Mars: metan.

Roveren Curiosity, som kom til Mars i 2012 og for tiden er den eneste aktive roveren på planeten, har målt store, midlertidige stigninger i mengden av metangass.

Men sonder i bane har ikke målt samme stigninger, så kanskje brytes metanet ned på vei oppover i atmosfæren.

Den kinesiske sonden skal lete etter metan lenger nede i atmosfæren og gi forskerne data som kan sannsynliggjøre den ledende teorien.

Stoffet skapes i et underjordisk hav og kan komme fra enten bergarter eller mikroskopisk liv.

Både mikrober og reaksjoner mellom vann og stein kan danne metan som blir kapslet inn i ismolekyler som kalles klatrater.

Om sommeren smelter klatratene, er teorien, og dermed frigis metangassen og stiger opp i atmosfæren.

© MBRSC/UAE Space Agency & CASC

Sonder skal måle marsgasser

To nye sonder i bane rundt Mars skal måle gasser i atmosfæren. Dermed vil forskerne svare på tre store gåter om klima, vann og mulige livsformer.

© MBRSC/UAE Space Agency & CASC

Hvordan varierer klimaet på Mars?

Forskerne har i dag et grovt bilde av klimaet på Mars, men med data fra Hope-sonden kan de utarbeide et detaljert værvarsel med daglige variasjoner i temperaturer, skydekke og nedbør. Svingninger i temperaturer kan blant annet leses av ut fra mengden av infrarødt lys – varme – som karbondioksid i atmosfæren tar opp. Karbondioksid tar særlig opp lys i bølgelengdene 7–8 og 14–16 mikrometer.

© MBRSC/UAE Space Agency & CASC

Hvor raskt mister Mars vannet sitt?

Mars har mistet vann lenge. Hastigheten i vanntapet viser hvor lang tid biologisk liv har kunnet utvikle seg. Hope-sonden skal måle mengden av UV-lys ved bølgelengdene 121,6 og 135,6 nm. Nettopp her sender bestanddelene i vann, hydrogen og oksygen, ut lys når de blir truffet av sollys. Med flere målinger kan forskerne beregne hvor raskt mengden av vann svinner inn.

© MBRSC/UAE Space Agency & CASC

Kan mikroorganismer være kilden til metan?

Kinas sonde, som er en del av prosjektet Tianwen-1, skal måle metan i atmosfæren. Andre sonder har så langt ikke kunnet måle de store svingningene i mengden av metan som overflatemålinger har påvist. Med nye data vil forskere teste den ledende teorien: Metan dannes i et underjordisk hav, enten av bergarten olivin eller av mikrober, og kapsles inn i isstrukturer som kalles klatrater som smelter om sommeren, så metanet fordamper.

Kina har aldri sendt en rover til Mars før, men nå sender landet opp en soldrevet, kjørende robot på om lag 240 kilo.

Roveren er blant annet utstyrt med tre kameraer som skal avbilde marslandskapet, samt et såkalt magnetometer som kan måle magnetfeltet på Mars.

Jorden har et magnetfelt som beskytter oss mot solvinden, som er en strøm av partikler med elektrisk ladning fra solen.

Mars har et mye svakere magnetfelt og er derfor mer utsatt. Den kinesiske roveren skal måle hvordan magnetfeltet varierer i takt med variasjoner i solvinden.

Målingene skal være med på å tegne av et bilde av strålingsfaren og klimaet på Mars.

Begge deler er avgjørende for om liv – enten mikrober eller mennesker – kan trives på planeten.

Vi skriver Mars-historie i 2021

Jorden og Mars sto på sommer 2020 i de perfekte posisjonene i forhold til hverandre, så i løpet av få uker lettet hele tre kjemperaketter lastet med sonder og rovere. Sju måneder senere begynner de å ankomme den røde planeten.

Juli 2020: Oppskytingsvinduet åpner

Omkring hver 26. måned befinner jorden og Mars seg i posisjoner som lar romskip utnytte solens tyngdekraft for å nå den røde planeten med det mest effektive brenselforbruket. I 2020 falt perioden i juli-august. Perioden kalles også et oppskytingsvindu.

© Ken Ikeda Madsen

16. juli 2020: Emiratene sender av sted sonde

For første gang noensinne sender De forente arabiske emirater av sted en sonde mot Mars. Sonden ved navn Hope skal gå i bane rundt den røde planeten og blant annet måle temperaturer og mengden ozon i atmosfæren.

© MBRSC/UAE Space Agency

23. juli 2020: Kina sender opp tre farkoster

Den kinesiske romorganisasjonen står for 2020s største Mars-prosjekt. På toppen av en Long March 5-rakett laster de både en sonde som skal gå i bane, et landingsfartøy som skal gjennomføre målinger på overflaten og en rover som skal utforske det rustrøde landskapet.

© Xinhua/Ritzau Scanpix

30. juli: NASAs nye rover letter

Curiosity får selskap av den splitter nye roveren ved navn Perseverance, som blant annet skal bore seg ned i Mars-overflaten for å finne livstegn. Perseverance rommer også maskinen MOXIE, som kan gjøre om karbondioksid i Mars-atmosfære til oksygen, noe som blir avgjørende for menneskets framtidige kolonisering av den røde planeten.

© JPL-Caltech/NASA

Juli 2020–februar 2021: Reisen til Mars

Turen til Mars tar sju måneder. Underveis må fartøyenes motorer gjennomføre små manøvrer så de holder kursen helt nøyaktig – ellers risikerer de å fly forbi Mars og fortsette ut i det uendelige universet.

Februar 2021: Ankomst

Når hele tre romfarkoster ankommer med to kretsløpssonder, et landingsfartøy, to rovere og et minihelikopter, holder Nasa tett øye med trafikken. De seks fartøyene slutter seg nemlig til seks aktive kretsløpssonder, en rover og et landingsfartøy, og dermed er det en virkelig risiko for at fartøyer kan støte inn i hverandre.