Curiosity er nå alene på Mars

Curiosity har undersøkt Mars i over 2500 dager. Hovedprosjektet var avsluttet etter 687 dager. Men roveren har vist seg å være mye mer robust enn noen hadde håpet på. Den ortsetter nå ferden over den røde planeten.

Selv om vann ikke flyter over Mars i strie strømmer, viser landskapet tydelige tegn på at det en gang gjorde det: Lagene i forgrunnen heller nemlig mot et basseng, noe som antyder at sletten er formet av rennende vann.

Mens Curiosity samler prøver på overflaten, sender Mars Reconnaissance Orbiter hjem bilder til forskerne fra lufta. Blant annet har sonden funnet et lag av grunnfjell som viser spor av
syreholdig vann.

Curiosity er utstyrt med en lang rekke instrumenter som brukes til å analysere Mars. Alpha Particle X-Ray Spectrometer analyserer den kjemiske sammensetningen i bakken og kan dermed identifisere mineralene uten å måtte grave.

I løpet av sju år har Curiosity bare tilbakelagt vel 21 kilometer, som svarer til bare åtte meter per dag. Det skyldes blant annet at forskerne må navigere roveren forsiktig over det ujevne terrenget for å ikke påføre den permanente skader.

Vinden er ikke så kraftig på Mars, men atmosfæren inneholder veldig fine støvpartikler som kan trenge inn i maskineriet på Curiosity og andre rovere. Støvvirvler som denne er ikke ualminnelige og kan være opptil hundre meter i diameter.

Dette bildet ble tatt like etter landingen i 2012. Fjellet i bakgrunnen er Mount Sharp, som roveren har beveget seg rundt i snart sju år for blant annet å undersøke om erosjon frambrakt av vann formet fjellet.

Det røde området i bildet er egentlig svart, men Curiosity kan avsløre kjemiske forbindelser i bakken. Her har det spesielle kameraet ChemCam funnet en liten avleiring av jernmalm like
under overflaten.

Det blir snart slutt på Curiositys ensomhet. I år sender Nasa av sted den neste roveren, Mars 2020. Området der roveren skal lande, heter Jezero Crater. Røntgenbilder avslører store mengder av mineraler gjemt i bakken.