Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Mars overflade

Curiosity er nå alene på Mars

I 2019 bukket roveren Opportunity under etter en enorm sandstorm. Kompisen Curiosity og satellitten Orbiter er nå alene om å undersøke Mars.

Smil! Curiosity sender stadig vekk selfier fra reisen på Mars.

Curiosity har undersøkt Mars i over 2500 dager. Hovedprosjektet var avsluttet etter 687 dager. Men roveren har vist seg å være mye mer robust enn noen hadde håpet på. Den ortsetter nå ferden over den røde planeten.

JPL-Caltech/MSSS/NASA

Landskap formet av vann: Den golde sletten er formet av vann.

Selv om vann ikke flyter over Mars i strie strømmer, viser landskapet tydelige tegn på at det en gang gjorde det: Lagene i forgrunnen heller nemlig mot et basseng, noe som antyder at sletten er formet av rennende vann.

JPL-Caltech/MSSS/NASA

Luftens helt: Orbiter knipser løs fra verdensrommet.

Mens Curiosity samler prøver på overflaten, sender Mars Reconnaissance Orbiter hjem bilder til forskerne fra lufta. Blant annet har sonden funnet et lag av grunnfjell som viser spor av
syreholdig vann.

University of Arizona/JPL-Caltech/NASA

Røntgensyn: Spektrometer finner mineraler gjemt under overflaten.

Curiosity er utstyrt med en lang rekke instrumenter som brukes til å analysere Mars. Alpha Particle X-Ray Spectrometer analyserer den kjemiske sammensetningen i bakken og kan dermed identifisere mineralene uten å måtte grave.

JPL-Caltech/MSSS/NASA

Spor av roveren: Orbiter fanger bilde av Curiosity.

I løpet av sju år har Curiosity bare tilbakelagt vel 21 kilometer, som svarer til bare åtte meter per dag. Det skyldes blant annet at forskerne må navigere roveren forsiktig over det ujevne terrenget for å ikke påføre den permanente skader.

Univ. of Arizona/JPL-Caltech/NASA

Støvvirvel snor seg over ørkenen: Fint støv er en enorm utfordring.

Vinden er ikke så kraftig på Mars, men atmosfæren inneholder veldig fine støvpartikler som kan trenge inn i maskineriet på Curiosity og andre rovere. Støvvirvler som denne er ikke ualminnelige og kan være opptil hundre meter i diameter.

jpl/nasa

Vi er live! Et av Curiositys første bilder viser målet, Mount Sharp.

Dette bildet ble tatt like etter landingen i 2012. Fjellet i bakgrunnen er Mount Sharp, som roveren har beveget seg rundt i snart sju år for blant annet å undersøke om erosjon frambrakt av vann formet fjellet.

JPL-Caltech/NASA

Jern i bakken: Kjemisk kamera fargelegger verden.

Det røde området i bildet er egentlig svart, men Curiosity kan avsløre kjemiske forbindelser i bakken. Her har det spesielle kameraet ChemCam funnet en liten avleiring av jernmalm like
under overflaten.

JPL-Caltech/MSSS/NASA

Mars 2020s landingsplass: Røntgensyn viser mineralrik touchdown.

Det blir snart slutt på Curiositys ensomhet. I år sender Nasa av sted den neste roveren, Mars 2020. Området der roveren skal lande, heter Jezero Crater. Røntgenbilder avslører store mengder av mineraler gjemt i bakken.

Brown University/JPL/JHUAPL/MSSS/NASA

Les også:

Mars

Robothær inntar Mars

13 minutter
Mars

Kina sender rover til Mars for å finne liv

7 minutter
Liv i universet

Liv på Venus? 5 sonder skal avsløre sannheten

4 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul