Mange års forberedelse i De forente arabiske emirater gikk klokken 23:58 søndag kveld opp i en høyere enhet da sonden Hope ble sendt mot Mars.
Like etter at sonden hadde løsrevet seg fra løfteraketten, trodde man – i noen få, men lange og nervepirrende minutter – at sondens solpaneler ikke kunne foldes ut.
Dermed ville ikke sonden kunne lade opp batteriene – og all kommunikasjon ville være tapt. Plutselig begynte solpanelene å virke, og en toveiskommunikasjon ble etablert.
Sonden, som ble sendt mot Mars med løfteraketten H-IIA fra Tanegashima Space Center i Japan, skal gå i bane rundt den røde planeten og blant annet undersøke klima og drivhusgasser.
Raketten er fylt med nesten 250 tonn drivstoff fordelt på rakettens to trinn og to mindre såkalte boostermotorer, som sitter på hver sin side.
Det er første gang De forente arabiske emirater sender en sonde mot Mars – og det er bare det første av hele tre store Mars-ferder som letter i løpet av få uker denne sommeren.
Følg oppskytingen av Hope
Hope skal for første gang kartlegge det klimaet på hele Mars. Det vil si at sonden skal samle inn data om klimaet på hele planeten. Så langt har forskerne bare hatt bruddstykker å analysere.
Blant annet skal Hope finne svar på to av forskernes store spørsmål Mars: Hvordan er klimaet? Og hvor raskt forsvinner vannet fra planeten?
Forskerne har i dag et grovt bilde av klimaet på Mars, men med data fra Hope kan de lage et detaljert værvarsel med daglige variasjoner i temperaturer, skydekke og nedbør.
Svingninger i temperaturer kan blant annet leses av ut fra mengden av infrarødt lys – varme – som karbondioksid i atmosfæren tar opp. Karbondioksid tar opp særlig lys i bølgelengdene 7–8 og 14–16 mikrometer.
Stjernebilder viser vei
Når Hope-sonden har koblet seg fra løfteraketten og selv skal navigere mot Mars, skjer det ved hjelp av stjernebilder.
Om bord finnes en såkalt star tracker, som utnytter astronomenes kunnskap om hvor ulike mønstre av stjerner er i forhold til hverandre.
Dermed kan sonden underveis lage små manøvrer for å holde kursen som går i en ellipse fra jordens kretsløp om solen og ut til Mars.
Med oppskytingen av Hope begynner samtidig nedtellingen til den neste Mars-sonden: Kinas nye rover om bord på farkosten Tianwen-1, som også rommer en sonde i stil med Hope samt en landingsplattform.
Den kinesiske Mars-ferden blir like etter fulgt opp av Nasa, som sender av gårde roveren Perseverance for å bore etter livstegn på den røde planeten.
Alle farkostene skal etter planen nå fram til Mars i februar 2021.