Mange års forberedelse i De forente arabiske emirater gikk klokken 23:58 søndag kveld opp i en høyere enhet da sonden Hope ble sendt mot Mars.
Like etter at sonden hadde løsrevet seg fra løfteraketten, trodde man – i noen få, men lange og nervepirrende minutter – at sondens solpaneler ikke kunne foldes ut.
Dermed ville ikke sonden kunne lade opp batteriene – og all kommunikasjon ville være tapt. Plutselig begynte solpanelene å virke, og en toveiskommunikasjon ble etablert.
Sonden, som ble sendt mot Mars med løfteraketten H-IIA fra Tanegashima Space Center i Japan, skal gå i bane rundt den røde planeten og blant annet undersøke klima og drivhusgasser.
Raketten er fylt med nesten 250 tonn drivstoff fordelt på rakettens to trinn og to mindre såkalte boostermotorer, som sitter på hver sin side.
Det er første gang De forente arabiske emirater sender en sonde mot Mars – og det er bare det første av hele tre store Mars-ferder som letter i løpet av få uker denne sommeren.
Følg oppskytingen av Hope
Hope skal for første gang kartlegge det klimaet på hele Mars. Det vil si at sonden skal samle inn data om klimaet på hele planeten. Så langt har forskerne bare hatt bruddstykker å analysere.
Blant annet skal Hope finne svar på to av forskernes store spørsmål Mars: Hvordan er klimaet? Og hvor raskt forsvinner vannet fra planeten?
Forskerne har i dag et grovt bilde av klimaet på Mars, men med data fra Hope kan de lage et detaljert værvarsel med daglige variasjoner i temperaturer, skydekke og nedbør.
Svingninger i temperaturer kan blant annet leses av ut fra mengden av infrarødt lys – varme – som karbondioksid i atmosfæren tar opp. Karbondioksid tar opp særlig lys i bølgelengdene 7–8 og 14–16 mikrometer.
Vi skriver Mars-historie i 2020
Jorden og Mars står i de perfekte posisjonene i forhold til hverandre akkurat nå, så i løpet av få uker letter hele tre kjemperaketter lastet med sonder og rovere. Du kan følge med hele veien her hos Illustrert Vitenskap.
NB: Datoer kan endre seg – rakettoppskytinger blir ofte utsatt.
© Ken Ikeda MadsenJuli: Oppskytingsvinduet åpner
Omkring hver 26. måned liner jorden og Mars seg opp i litt over en måned – i år faller perioden i juli-august – der romfarkoster kan utnytte solens tyngdekraft til å nå til den røde planeten med det mest effektive brenselforbruket. Perioden kalles også et oppskytingsvindu.
© MBRSC/UAE Space Agency19. juli: Emiratene sender av sted sonde
For første gang sender De forente arabiske emirater en sonde av sted mot Mars. Sonden ved navn Hope skal gå i bane rundt den røde planeten og blant annet måle temperaturer og ozon i atmosfæren.
© Xinhua/Ritzau Scanpix23. juli: Kina sender opp tre fartøyer
Den kinesiske romorganisasjonen har planlagt sommerens største ferd mot Mars. I spissen av en Long March 5-rakett laster de både en sonde som skal gå i bane, et landingsfartøy som skal gjennomføre målinger på Mars og en rover som skal utforske det rustrøde landskapet. Hvis alt går etter planen, er det første gang Kina når til Mars.
© JPL-Caltech/NASA30. juli: Nasas nye rover letter
Curiosity får selskap av den splitter nye roveren ved navn Perseverance, som blant annet skal bore ned i Mars-overflate for å finne livstegn. Perseverance rommer også maskinen MOXIE, som kan gjøre om karbondioksid i Mars-atmosfære til oksygen, noe som blir avgjørende for menneskets framtidige kolonisering av den røde planeten.
-
Juli 2020 – Februar 2021: Reisen til Mars
Turen til Mars tar sju måneder. Underveis må fartøyenes motorer gjennomføre små manøvrer, slik at de holder kursen helt nøyaktig – ellers risikerer de å fly forbi Mars og fortsette ut i det uendelige universet.
-
Februar 2021: Ankomst
Når hele tre farkoster ankommer med to kretsløpssonder, et landingsfartøy, to rovere og et minihelikopter, holder Nasa tett øye med trafikken. De seks fartøyene slutter seg nemlig til seks aktive kretsløpssonder, en rover og et landingsfartøy, og dermed er det en virkelig risiko for at fartøyer kan støte inn i hverandre.
Stjernebilder viser vei
Når Hope-sonden har koblet seg fra løfteraketten og selv skal navigere mot Mars, skjer det ved hjelp av stjernebilder.
Om bord finnes en såkalt star tracker, som utnytter astronomenes kunnskap om hvor ulike mønstre av stjerner er i forhold til hverandre.
Dermed kan sonden underveis lage små manøvrer for å holde kursen som går i en ellipse fra jordens kretsløp om solen og ut til Mars.
Med oppskytingen av Hope begynner samtidig nedtellingen til den neste Mars-sonden: Kinas nye rover om bord på farkosten Tianwen-1, som også rommer en sonde i stil med Hope samt en landingsplattform.
Den kinesiske Mars-ferden blir like etter fulgt opp av Nasa, som sender av gårde roveren Perseverance for å bore etter livstegn på den røde planeten.
Alle farkostene skal etter planen nå fram til Mars i februar 2021.
