Rød måne
En rød måne kan virke som et unaturlig fenomen på den mørke nattehimmelen.
Flere gamle sivilisasjoner har også sett på med gru når den ellers fargeløse månen plutselig ble rød. Inkaene var for eksempel overbevist om at månen var rød fordi den hadde blitt angrepet og såret av en jaguar.
Den italienske oppdagelsesreisende Kristoffer Columbus brukte også kunnskapen sin om den røde månen til å manipulere urfolket på Jamaica.
Han fortalte dem at den kristne guden ville gjøre månen rød fordi han var misfornøyd med at de ikke ga ham og mannskapet hans mat. Da månen få dager etter ble rød, skyndte den redselslagne befolkningen seg å gi ham proviant.
Det folket på Jamaica ikke visste, var at Kristoffer Columbus hadde et oppslagsverk som fortalte ham når den neste totale måneformørkelsen ville finne sted.
Han visste derfor også når månen ville bli rød siden de to tingene henger sammen.
Rød måne og måneformørkelse
Måneformørkelse lager rød måne
Ved en total måneformørkelse kommer hele månen inn i jordens kjegleformede helskygge – den såkalte umbraen. Og når det skjer, blir månen ikke usynlig og svart, men gløder rødt.
Når månen beveger seg helt inn i jordens kjegleformede skygge, umbraen, oppstår det en total måneformørkelse.
Fenomenet, som kalles blodmåne på noen språk, oppstår når sollysets farger spres på ulikt vis i møtet med jordens atmosfære.
Kortbølget lys som fiolett og blått spres for eksempel mye, mens langbølget lys som rødt og oransje bare spres litt.
Det betyr at det langbølgede lyset – det rødlige lyset – kan slippe gjennom atmosfæren og treffe månen. Resultatet er en karakteristisk rød måne.
Den neste blodmånen oppstår den 14. mars 2025. I Norge vil den kun være delvis synlig.
En total måneformørkelse gjør månen rød. På noen språk kalles det blodmåne.
Rød måne og årstider
Jordbærmåne og høstmåne gir rød måne
Selv om en total måneformørkelse ofte står bak en rød måne, kan månen også være rød av andre årsaker.
Når vi nærmer oss sommersolverv kan vi oppleve fenomenet «jordbærmåne», der fullmånen får et rødt eller oransje skjær.
Navnet jordbærmåne stammer etter sigende fra Algonquin-stammen i Nord-Amerika, siden de høstet jordbær rundt denne fullmånen. Navnet har spredd seg til store deler av verden.
Denne røde månen oppstår fordi månelyset på dette tidspunktet går gjennom et forholdsvis tykt lag atmosfære før det treffer oss på bakken .
Det betyr – akkurat som ved en måneformørkelse – at det kortbølgede lyset spres mye, mens det rødlige lyset i større grad skinner og treffer øynene våre.
Den røde månen kan også ses rundt høstjevndøgn. Da kalles den imidlertid høstmåne i stedet for jordbærmåne.
I 2023 er sommersolverv 21. juni, mens høstjevndøgn er 23. september.