Over månens overflate suser fjernstyrte rovere, astronauters helsetilstand kan leses av i sanntid, og all aktivitet kan videostreames i høy oppløsning.
Det er visjonen for Nasas Artemis-program, som vil sende den første kvinnen og neste mannen til månen i 2024 og etablere en månebase i 2030. Helt sentralt for å nå målet er å etablere et trådløst nettverk på månens overflate.
Første skritt ble nylig tatt av Nasa gjennom en bevilgning på 14 millioner dollar til den amerikanske avdelingen av Nokia.
Nå venter en monumental oppgave for teknologibedriften som allerede i 2022 skal rulle ut kommunikasjoninfrastrukturen.
Motstår strålebombardement
Nokias oppgave er å opprette det første mobilnettet i verdensrommet som skal brukes til trygg og effektiv kommunikasjon mellom maskiner, mennesker og månebaser.
Nettverket skal installeres på månens overflate på slutten av 2022 med et månelandingsfartøy – en såkalt hopper – fra det amerikanske firmaet Intuitive Machines.
4G-nettverket skal fraktes om bord på månelandingsfartøyet NOVA-C (i midten), som er én blant tre partnere i NASAs Commercial Lunar Payload Services.
Utstyret består av en basestasjon som er bygget opp av moduler. En modul komprimerer stemme og data. En annen består av programvare som kan fjernstyre for eksempel vedlikeholdet av utstyret. Og et tredje installerer de antennene som kan sende og motta alle nødvendige signaler. Etter landingen konfigurerer nettverket seg selv automatisk.
Teknologien er både robust nok til å overleve landingen på månen og til å operere i både kulde, ekstrem varme og i et bombardement av stråling fra solen. Samtidig er det kompakt og energiøkonomisk.
Utforsk Nasas framtidige månebase:
Artikkelen fortsetter etter grafikken.
Månebasen blir selvforsynt
Forskerne har begynt å planlegge framtidens permanente månebase, som skal være selvforsynt med vann, oksygen og mat – og på sikt sørge for gruvedrift og produksjon av rakettdrivstoff til ekspedisjoner lenger ut i solsystemet.
Solpaneler leverer energi
Om dagen sørger solceller for strøm til habitater, gruveutstyr og drivstoffabrikker. Om natten dekkes energibehovet av brenselceller som gjør oksygen og hydrogen om til vann.
Rovere forvandler is til vann
Isen på månens overflate ligger særlig på bunnen av dype og kalde kratre. Vannet kan utvinnes med gruverovere som fordamper isen og samler vanndampen i beholdere.
Drivhus kan produsere mat
Matvarer som grønnkål, poteter og tomater dyrkes i drivhus der planterøttene er badet i næringsrikt vann. Lyset kommer fra LED-lamper.
Habitater beskytter mot stråling
Månen har ikke noe skjold mot stråling og meteorer. Et oppblåsbart skjelett tas med fra jorda og dekkes med 3D-printede murstein laget på stedet.
Månestøv gir oksygen og metall
Månestøv inneholder oksygen bundet til metalloksider. Oksygenet kan frigis ved hjelp av høy varme og en reaksjon med hydrogen. Som en bonus får måneboerne også metaller.
Nettverk letter livet på månen
Tidligere har astronauter på måneferd kommunisert med hverandre, månelandingsfartøy og jorden via radioantenner installert i ryggsekker.
Med nettverket kan de i framtiden kommunisere over større avstander, raskere og mer stabilt enn i dag, noe som er sentralt for Artemis-programmets suksess.
For eksempel danner nettverket grobunn for navigasjonsutstyr som viser vei i sanntid, og gjør det mulig for astronauter å fjernstyre alt materiellet sitt.
4G-nettverket skal først og fremst støtte kommunikasjonen på månen, men kan i teorien også kobles til jordens internett.
I første omgang kan det såkalte LTE-nettverket levere 4G-hastigheter som senere kan oppgraderes til lynraskt 5G.