Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Roboter klargjør vår nye koloni

Fra 2021 skal boremaskiner, rovere og støvsugere sendes til månen for å teste utstyr, lete etter vann og undersøke mulige boplasser. Målet er å bygge en koloni på månen før tiåret er omme.

Ball Aerospace/Carnegie Mellon University

Nå skal månen erobres

Støvet virvler opp når en landingsmodul setter føttene på månens overflate.

Ut stiger en gruppe astronauter som hopper av gårde i retning av en månebase som ligger like ved. Inne i basen er det romtemperatur og normalt atmosfærisk trykk, og her møter de et lag fastboende astronauter.

De er i gang med forberedelsene til en ekspedisjon til et uutforsket krater like ved månens sørpol. En selvkjørende måne­rover har fortalt at det gjemmer seg store mengder is i krateret.

Det må utforskes, for i tillegg til å være en kilde til drikkevann, kan den frosne H2O-en også spaltes i sine bestanddeler – hydrogen og oksygen – som kan brukes til den livgivende atmosfæren og som rakettdrivstoff til videre reiser ut i verdensrommet.

Astronautene tar på seg romdraktene sine, som er designet for å beskytte mot skadelig stråling fra sola – og ikke minst det sandpapiraktige månestøvet som trenger inn alle steder.

12 mennesker har inntil nå vandret på månens overfalte.

Slik kan en vanlig mandag snart se ut på månen. Sammen med en rekke private selskaper er den amerikanske romfartsorganisasjonen, Nasa, i full gang med å bygge de fartøyene som skal bane vei for en permanent koloni på månen.

Prosjektet går under navnet Artemis, og allerede i 2021 sendes de første fartøyene, fyllt med utstyr fra tolv kommersielle prosjekter, av sted for å undersøke forholdene med bor og selvstyrende støvsugere.

I atmosfæren

Minidatamaskiner skal takle skadelig stråling

Stråling fra verdensrommet kan få datamaskiner til å regne feil. Men forskere fra Montana State University har utviklet en billig løsning som kan forhindre regnefeilene ved å bruke mange små datamaskiner parallelt.

Nasa vil gjenerobre månen

Apollo-programmet sendte i løpet av bare tre år, fra 1969 til 1972, i alt tolv astronauter til månen, men siden den gang er det ingen mennesker som har oppholdt seg lenger ute i verdensrommet enn i lav jordbane om lag 400–550 kilometer fra overflaten.

Det vil Nasa gjøre noe med.

I de siste årene har romfartsorganisasjonen av flere årsaker igjen fattet interesse for vår nærmeste nabo.

I takt med at ambisjonene for framtidige romferder vokser, blir det for eksempel mer og mer relevant å kunne bruke månen som en slags mellomstasjon til videre reiser ut i verdensrommet.

Dessuten satser forskerne på at månen rommer flere verdifulle ressurser som vi i framtiden kan utnytte – og utvinningen skal brukes som tester for hvordan vi kan komme til å dra fordel av ressurser i verdensrommet.

I den forbindelse skal månens overflate, bergarter, atmosfære og magnetfelt undersøkes – og med de studiene kan astronomene også lære mer om hvordan månen har utviklet seg.

Den kunnskapen kan brukes til å undersøke andre kloder – både i og utenfor solsystemet.

Men det viktigste av alt er at en gammel drøm nå realiseres: Mennesket skal ikke bare gå på månen, men også bo der.

NASA præsenterede i oktober den nye generation af rumdragter, som skal bruges i forbindelse med Artemis-projektet.
© Joel Kowsky/NASA

Skal undersøke is og stråling

Med Artemis vil Nasa bygge en permanent base fra 2028, og allerede i 2024 skal de første astronautene igjen sendes til månen. Planen er at også en kvinnelig astronaut for første gang skal plante støvlene i månestøvet.

Før amerikanerne kan komme så langt, må forholdene imidlertid undersøkes til bunns, for på tross av de tidligere måneferdene rakk faktisk ikke Apollo-astronautene å oppholde seg mer enn til sammen 80 timer på månen, og astronomenes kunnskap om jordas nærmeste nabo er fortsatt mangelfull.

Fra 2021 setter Nasa derfor i gang med å sende måleinstrumenter og roboter til månen. Sammen skal alle disse apparatene svare på en lang rekke viktige spørsmål som danner grunnlag for de neste fasene av Artemis.

For eksempel skal Nasa undersøke hvordan solas stråling påvirker elektronikk og mennesker på månens ubeskyttede overflate. Og hvordan kan man unngå at livsviktige datamaskiner regner feil når de blir rammet av strålingen? Og hva med basene – hvilket materiale skal de produseres av for å beskytte astronautene?

Hvor mye forurenser rakettmotorene til en landingsmodul månens overflate og ultratynne atmosfære? Hvor gjemmer isen seg på månen, og vil den, som forskerne tror, kunne brukes til å produsere rakettdrivstoff?

Dessuten vil Nasa lære mer om hvordan man kan gjøre landinger på måneoverflatens kratre og klipper tryggere.

12 kommersielle prosjekter har Nasa utpekt til å levere utstyr til månen.

Private bedrifter hjelper til

Denne første delen av Artemis-programmet har Nasa døpt CLPS (Commercial Lunar Payload Services), og i juli 2019 pekte Nasa ut i alt tolv prosjekter som private bedrifter skal levere teknologien til. Prosjektene omfatter blant annet MoonRanger, en ny selvkjørende månebil som skal kartlegge månens overflate i en avstand på en kilometer fra en landingsmodul. Kartleggingen skal hjelpe forskerne med å finne is, og den skal vise hvor det er tryggest å lande for romfartøy.

. Imens skal «månestøvsugeren» PlanetVac arbeide inne i landerens føtter, der den med et kraftig gasspust kan virvle støvprøver opp i en beholder til senere vitenskapelige studier. Resultatene skal fortelle ingeniørene hvilke materialer som egner seg best i de krevende omgivelsene på jordas satellitt.

For å få det vitenskapelige utstyret ned på månens overflate trenger Nasa dessuten nye landingsmoduler, og her har romfarts­organisasjonen utpekt de to leverandørene Astrobotic og Intuitive Machines.

For eksempel skal landingsmodulen Peregrine fra Astrobotic lande på månen i juli 2021. Den 1,9 meter høye og 2,5 meter brede landeren er utstyrt med fem rakettmotorer, sammen med landingskameraer og et såkalt doppler- lidar, som med reflektert laserlys guider landeren trygt på overflaten.

Peregrine kan ta med opptil 90 kilo last og skal i første omgang frakte Nasas eget måleutstyr til måneoverflaten, som dermed ankommer før de 12 kommersielle prosjektene.

På overflaten

Støvsuger samler opp månestøv

1 / 3
123

Trykkluftdyser og robotarmer er blant Nasas verktøy når rovere skal samle opp prøver fra månens overflate. Prøvene gjør det mulig for forskerne å bygge bedre romfartøy.

© Astrobotic/Honeybee Robotics/Alpha Space Test & Research Alliance

Datamaskin beskytter mot sola

Allerede før CLPS-utstyret lander på månen, vil det bli rammet av den første utfordringen, som et av prosjektene som kalles RadPC skal løse: solvinden.

Solvinden, partikler med elektrisk ladning sendt ut fra sola, er et problem på mer ubeskyttede kloder som månen og Mars, som ikke har et kraftig magnetfelt og en tykk atmosfære til å beskytte seg, slik jorda har.

Den ioniserende strålingen fra partiklene kan blant annet få datamaskiner og annen elektronikk om bord på landerne til å regne feil eller faktisk gå helt i stykker. Derfor skal RadPC demonstrere at datamaskiner kan bygges til å tåle den barske strålingen i verdensrommet uten bruk av kostbar beskyttelse, men i stedet ved å bruke mange datamaskiner i parallell.

Når landeren først har ankommet, kan andre deler av CLPS begynne å gjøre sin del av arbeidet. For eksempel skal MoonRanger som nevnt kjøre ut på jakt etter is – en viktig oppgave hvis mennesker etter hvert skal reise lenger ut i verdensrommet.

Under støvet

Roboter graver i månens fortid

Meterlange termometernåler og harpunelektroder skal måle statisk- elektrisk månestøv og temperaturer i månens indre. Målingene skal blant annet fortelle oss hvordan månen i sin tid oppsto.

3. Robotnål borer i varm hemmelighet

1 / 4
1234

Astronautene på Apollo 15- og 17-romferdene installerte temperaturmålere 1,6–2,3 meter under månens overflate. Men for å kunne måle hvor mye varme som kommer fra månens indre, skal LISTER (Lunar Instrumentation for Subsurface Thermal Exploration with Rapidity) bore seg minst tre meter ned under overflaten. Her forstyrrer ikke varmen fra sola lenger målingene, og derfor kan LISTER etter planen gi et mer nøyaktig bilde av hvor mye varme som beveger seg fra månens indre og ut mot overflaten. Det gir astronomene en bedre forståelse av hvordan månen har utviklet seg gjennom tidens løp. LISTERs temperaturmåler befinner seg inne i et glassfiberkomposittrør som spoles ut i takt med at heliumgass
under trykk blåser vekk månestøv og graver sensoren enda lenger ned.

© Honeybee Robotics/NASA

Månen skal være bensinstasjon

I 2009 oppdaget Nasa av at månen gjemmer på flere hundre millioner tonn is som befinner seg langs kratre ved polene. Håpet er at isen vil kunne smelte og spaltes i sine bestanddeler, hydrogen og oksygen, slik at det kan utnyttes som rakettdrivstoff.

Nettopp den teknologien kan vise seg å bli en avgjørende del av framtidens romfart, siden det krever store mengder rakettdrivstoff å løfte gods ut fra jordas tyngdefelt.

Hvis forskere kan produsere drivstoff på månen, som kan brukes til å fylle tanken på romskip til ekspedisjoner lenger ut i solsystemet, ville fordelene være betraktelige.

Forskere har foreslått en metode til å utvinne isen basert på sublimasjon – konvertering fra fast form til dampform uten den mellomliggende væskefasen.

Ved å plassere speil langs kraterets kant kan sollyset reflekteres ned mot en linse som sprer sollyset mot måneoverflaten og varmer opp isen.

Linsen plasseres i toppen av et telt produsert av et reflekterende og ugjennomtrengelig materiale, og inne i teltet blir isen gjort om til damp som kondenseres og deretter kan samles opp.

Vannet kan deretter transporteres videre til et elektrolyseanlegg der det spaltes til oksygen og hydrogen med elektroder og dermed kan brukes som rakettdrivstoff.

© Cydney Scott/Boston University Photography

Første stopp på veien til Mars

Jakten på is illustrerer at CLPS og Artemis også er en del av en større visjon: All den vitenskapen, ingeniørkunsten og innovasjonen som skal til for å gjøre månen beboelig, skal også være et springbrett til å utforske resten av solsystemet. Etter månen er Mars det neste avgjørende reisemålet.

Nasa jobber nå for å utvikle neste generasjon av måne- og Mars-raketter – SLS (Space Launch System).

Ifølge Nasa blir SLS den kraftigste løfteraketten noensinne, med en trykkraft 15–20 prosent kraftigere enn Saturn V-rakettene fra Apollo-programmet – eller opptil 34 ganger kraftigere enn en jumbojet.

Og når SLS har fått sendt den neste gruppen av astronauter til månen, kan Nasa for alvor begynne å rette oppmerksomheten mot Mars.

Ambisjonen er at den første astronauten skal lande på den røde planeten i løpet av 2030-tallet. Med CLPS tar Nasa de første avgjørende skrittene mot at den drømmen kan bli til virkelighet, for hvis robotene klarer sine oppgaver, går det nå ikke lenge før vi har oppnådd den kunnskapen som skal til for å kolonisere både månen og Mars.

Les også:

Aldring

Forskerne er på sporet av udødelighet

27 minutter
Fortidsdyr

Ny oppdagelse: Krokodillens stamfar gikk på to bein

3 minutter
Medisin

Framtidens stressvaksine kan finnes i bakken

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul