Nasas Artemis-program

Artemis er navnet på Nasas tre planlagte romferder rundt og til månen.

16. november 2022 ble Artemis 1 endelig sendt opp, etter flere utsettelser. Nasas Space Launch System (SLS) og romfartøyet Orion ble testet, uten noen om bord. Etter turen rundt månen landet farkosten i Stillehavet igjen.

Artemis 2 skal i 2024 bringe mennesket lenger ut i verdensrommet enn vi noen gang har vært.

Under Apollo 13-romferden i 1970 ble astronautene sendt rundt månens bakside 254 kilometer over overflaten, noe som brakte dem 400 171 kilometer unna jorden – det lengste noen gang.

Artemis 2 skal etter planen sende besetningen sin rundt månen i en høyde av 7402 kilometer over overflaten og dermed bringe dem hele 430 000 kilometer unna jorden.

Før de kommer så langt, skal SLS-raketten (løfteraketten som skal brukes under alle Artemis-oppdragene) først sende besetningen på fire mann i bane rundt jorden.

Deretter fortsetter de videre mot månen i Orion-modulen, og når de treffer månens gravitasjonsfelt, foretar besetningen en forbiflyvning før de vender tilbake til jorden.

Artemis 3 skal tidligst i 2025 stå for den første bemannede månelandingen siden Apollo 17-ferden i 1972.

Med utgangspunkt i erfaringene fra Artemis 2 skal fire astronauter gå i bane rundt månen, og to av dem skal deretter lande på månens sørpol, der ingen mennesker noen gang har vært.

Artemis er tvillingsøsteren til Apollon og gud for månen i gresk mytologi

Det er derfor en klar forbindelse til både månen og til Nasas tidligere romprogram, Apollo, som for over femti år siden brakte mennesket til månen for første gang.

Romfartøyet Orion er oppkalt etter et av de mest gjenkjennelige stjernebildene på nattehimmelen, og i klassisk mytologi var Artemis og Orion jaktkamerater. Dermed har Artemis-programmet både teknologiske og symbolske røtter i fortiden.

Med Artemis vil ikke Nasa bare gjenta tidligere tiders bragder.

Planen denne gangen er å dra til månen for å bli der. Derfor er det langsiktige målet å etablere en base i bane rundt månen og på selve månen.

Det viktigste målet for Artemis 1, 2 og 3 er imidlertid at mennesker igjen skal sette sin fot i månestøvet på midten av 2020-tallet.

Nøkkelmål for Nasas Artemis-program:

• likhet: Et hovedmål for Nasa er å få den første kvinnen og den første fargede personen til månen.
• partnerskap: Artemis-programmet er Nasas første store samarbeid med private selskaper som SpaceX, Blue Origin og Dynetics.
• lengre nærvær: Apollo 17-besetningen tilbrakte tre dager på månens overflate. Artemis-programmet sikter på å etablere en base som kan forlenge oppholdet til flere uker og til sjuende og sist måneder.
• ressurser: Oppdagelsen av vann på månen i 2020 og muligheten for å utvinne råvarer som silisium, magnesium, jern og aluminium kan skape store økonomiske gevinster og vitenskapelige nyvinninger. De store mengdene is på månen kan først smeltes og så spaltes i hydrogen og oksygen og brukes som drivstoff til romfartøyer. Samtidig forekommer helium-3, en sjelden isotop på jorden, i store mengder på månen. Det kan brukes som et ekstremt rent drivstoff uten radioaktivt avfall i fusjonsreaktorer på jorden.

Kilde: Royal Museums Greenwich

I april 2021 valgte Nasa Elon Musks romfartsselskap SpaceX til å bygge det månelandingsfartøyet som skal bringe astronautene trygt ned på månen under Artemis 3 i 2025.

Dette var et brudd med Nasas tidligere måter å samarbeide med leverandører på, der det ble valgt minst to private selskaper for å fremme konkurranse og ha løsninger å falle tilbake på hvis noe gikk galt.

Dette var tilfellet med Commercial Crew-programmet på Den internasjonale romstasjonen, der Nasa inngikk kontrakter med både SpaceX og Boeing om å bygge romfartøyer som skulle frakte astronauter.

Selskapene Blue Origin og Dynetics, som også konkurrerte om kontrakten med Nasa, følte seg urettferdig behandlet, og Jeff Bezos, grunnleggeren av Blue Origin, endte med å gå til sak mot Nasa.

Han tapte saken i august 2021, men det kostet SpaceX verdifulle måneder da de ikke kunne videreutvikle romfartøyet sitt.

VIDEO: Se hvordan Nasa vil komme til månen igjen med Artemis-programmet

Det anslås at de samlede utgiftene til Artemis-oppdragene blir mer enn 93 milliarder dollar.

Det er altså utrolig dyrt å sende mennesker til månen, noe som også er årsaken til at utforskning av verdensrommet er gjenstand for en del politisk tautrekking.

Artemis-romferdenes strategiske mål og framtidens nytte av programmet må derfor være klart definert og kontinuerlig holdes opp mot andre politiske interesseområder.

Etter å ha blitt utsatt flere ganger ble Artemis 1 sendt opp 16. november 2022.

Ulike feil i SLS-systemet utsatte den omfattende generalprøven som kalles «wet dress rehearsal», der nesten alle trinn av en avfyring gjennomføres uten den egentlige antenningen av drivstoff.

Et av de viktigste aspektene ved denne testen er påfylling av drivstoff i SLS-tankene, noe som er årsaken til at generalprøven kalles den «våte» generalprøven.

Det er en ekstrem viktig test siden det er ingeniørenes siste mulighet for å oppdage feil og mangler i systemet før den virkelige avfyringen.

Utsettelse av launch-datoer er veldig vanlig. Alle de systemene som skal samarbeide og de voldsomme konsekvensene som feil under virkelig oppskyting kan ha, gjør vellykkede generalprøver helt avgjørende.

Derfor er Nasas launch-datoer ofte formulert som tidsintervaller der man kan forventes at en bestemt oppskyting finner sted.

Det forventes derfor at Artemis 2 og 3 også kan oppleve forsinkelser og utsettelser av oppskytingstidspunkt.

Artemis 1 skulle etter planen ha blitt skutt opp i 2021, men feil før wet dress rehearsal skjøv datoen fram til høsten 2022, da den endelige oppskytingen fant sted, 16. november 2022.

Etter planen skal SLS-raketten senest i mai 2024 sende en besetning på fire astronauter i Orion-romfartøyet 8889 kilometer forbi månen, der de skal gjennomføre en forbiflyvning og samle inn viktige data.

I motsetning til Apollo-fartøyene er Orion bygd for å brukes om igjen – om dette holder stikk, vil tiden vise.

Når Artemis 2 er gjennomført, er planen å begynne på oppbygningen av Lunar Gateway – den permanente romstasjonen som skal gå i bane rundt månen.

Med Artemis 3 skal fire astronauter i Orion-modulen koble seg til Lunar Gateway og oppholde seg i verdensrommet i 30 dager til.

Det kinesiske romprogrammet er i rivende utvikling, og Nasas sjef Bill Nelson har uttalt at Kina i stigende grad blir i stand til å sende taikonauter (kinesiske astronauter) til månen.

Mens deltakerne i romkappløpet tidligere var USA og Sovjetunionen, er det nå Kina som konkurrerer om å være det første landet til å sette fotspor på månen i det 21. århundret.