Rakett og månen

Nasas Artemis-program

Det pågående Nasa-programmet Artemis skal i løpet av de neste årene bringe mennesker til månen igjen. Det langsiktige målet er å etablere en bemannet månebase og en romstasjon i bane rundt månen. Les alt om oppskytingstidspunkt, SpaceX og veien til Mars.

Det pågående Nasa-programmet Artemis skal i løpet av de neste årene bringe mennesker til månen igjen. Det langsiktige målet er å etablere en bemannet månebase og en romstasjon i bane rundt månen. Les alt om oppskytingstidspunkt, SpaceX og veien til Mars.

NASA/Shutterstock

Det er mer enn femti år siden Nasa brakte mennesket til månen for første gang.

Nå vil USA og Nasa med Artemis-programmet bringe mennesket tilbake til månen og på sikt etablere en bemannet månebase og en romstasjon i bane rundt månen.

Men hva består Artemis-programmet av, og når er oppskytingsdatoene? Hvorfor vil Nasa tilbake til månen? Og kan USA i det hele tatt komme før Kina?

Få enda mer kunnskap om Artemis-programmet i denne artikkelen.

Hva er Nasas Artemis-program?

Artemis er navnet på Nasas tre planlagte romferder rundt og til månen.

I løpet av 2022 er planen at Nasa med Artemis 1 får sendt av sted en ubemannet ekspedisjon for å teste sitt Space Launch System (SLS) og romfartøyet Orion, som skal rundt månen og tilbake igjen.

Artemis 2 skal i 2024 bringe mennesket lenger ut i verdensrommet enn vi noen gang har vært.

Under Apollo 13-romferden i 1970 ble astronautene sendt rundt månens bakside 254 kilometer over overflaten, noe som brakte dem 400 171 kilometer unna jorden – det lengste noen gang.

Artemis 2 skal etter planen sende besetningen sin rundt månen i en høyde av 7402 kilometer over overflaten og dermed bringe dem hele 430 000 kilometer unna jorden.

Før de kommer så langt, skal SLS-raketten (løfteraketten som skal brukes under alle Artemis-oppdragene) først sende besetningen på fire mann i bane rundt jorden.

Deretter fortsetter de videre mot månen i Orion-modulen, og når de treffer månens gravitasjonsfelt, foretar besetningen en forbiflyvning før de vender tilbake til jorden.

Artemis 3 skal tidligst i 2025 stå for den første bemannede månelandingen siden Apollo 17-ferden i 1972.

Med utgangspunkt i erfaringene fra Artemis 2 skal fire astronauter gå i bane rundt månen, og to av dem skal deretter lande på månens sørpol, der ingen mennesker noen gang har vært.

Rakettavfyring

Når den endelig dundrer i vei, vil raketten SLS i løpet av åtte minutter bringe månefartøyet Orion i bane 157 kilometer over jordens overflate.

© NASA

Hvorfor heter programmet Artemis?

Artemis er tvillingsøsteren til Apollon og gud for månen i gresk mytologi

Det er derfor en klar forbindelse til både månen og til Nasas tidligere romprogram, Apollo, som for over femti år siden brakte mennesket til månen for første gang.

Romfartøyet Orion er oppkalt etter et av de mest gjenkjennelige stjernebildene på nattehimmelen, og i klassisk mytologi var Artemis og Orion jaktkamerater. Dermed har Artemis-programmet både teknologiske og symbolske røtter i fortiden.

Apollo-16

Nasas tidligere romprogram Apollo brakte mennesket til månen for første gang.

© NASA

Hvorfor vil Nasa tilbake til månen?

Med Artemis vil ikke Nasa bare gjenta tidligere tiders bragder.

Planen denne gangen er å dra til månen for å bli der. Derfor er det langsiktige målet å etablere en base i bane rundt månen og på selve månen.

Det viktigste målet for Artemis 1, 2 og 3 er imidlertid at mennesker igjen skal sette sin fot i månestøvet på midten av 2020-tallet.

Nøkkelmål for Nasas Artemis-program:

  • likhet: Et hovedmål for Nasa er å få den første kvinnen og den første fargede personen til månen.
  • partnerskap: Artemis-programmet er Nasas første store samarbeid med private selskaper som SpaceX, Blue Origin og Dynetics.
  • lengre nærvær: Apollo 17-besetningen tilbrakte tre dager på månens overflate. Artemis-programmet sikter på å etablere en base som kan forlenge oppholdet til flere uker og til sjuende og sist måneder.
  • ressurser: Oppdagelsen av vann på månen i 2020 og muligheten for å utvinne råvarer som silisium, magnesium, jern og aluminium kan skape store økonomiske gevinster og vitenskapelige nyvinninger. De store mengdene is på månen kan først smeltes og så spaltes i hydrogen og oksygen og brukes som drivstoff til romfartøyer. Samtidig forekommer helium-3, en sjelden isotop på jorden, i store mengder på månen. Det kan brukes som et ekstremt rent drivstoff uten radioaktivt avfall i fusjonsreaktorer på jorden.

Kilde: Royal Museums Greenwich

Internasjonalt samarbeid – SpaceX, Blue Origin og Dynetics

I april 2021 valgte Nasa Elon Musks romfartsselskap SpaceX til å bygge det månelandingsfartøyet som skal bringe astronautene trygt ned på månen under Artemis 3 i 2025.

Dette var et brudd med Nasas tidligere måter å samarbeide med leverandører på, der det ble valgt minst to private selskaper for å fremme konkurranse og ha løsninger å falle tilbake på hvis noe gikk galt.

Dette var tilfellet med Commercial Crew-programmet på Den internasjonale romstasjonen, der Nasa inngikk kontrakter med både SpaceX og Boeing om å bygge romfartøyer som skulle frakte astronauter.

Selskapene Blue Origin og Dynetics, som også konkurrerte om kontrakten med Nasa, følte seg urettferdig behandlet, og Jeff Bezos, grunnleggeren av Blue Origin, endte med å gå til sak mot Nasa.

Han tapte saken i august 2021, men det kostet SpaceX verdifulle måneder da de ikke kunne videreutvikle romfartøyet sitt.

VIDEO: Se hvordan Nasa vil komme til månen igjen med Artemis-programmet

Senatet i USA endte i oktober 2021 med å oppfordre Nasa til å velge enda et selskap til å levere et fartøy til Human Landing System-programmet (HLS).

De la imidlertid bare til 100 millioner dollar på Nasas budsjett, noe som langt ifra er nok til å dekke utviklingskostnadene til et ekstra selskap.

SpaceX skal etter planen fortsatt levere det bemannede månelandingsfartøyet til Artemis 3 i 2025 eller 2026.

Nå er det til gjengjeld åpnet opp for at romfartsselskaper som Blue Origin og Dynetics kan få lov til å levere månelandingsfartøyer til framtidige oppdrag.

Til tross for den beskjedne budsjettøkningen har Nasa blitt forsikret om at pengene til ytterligere ett landingsfartøy skal komme.

Våren 2022 uttalte Nasa nemlig i en pressemelding at kongressen og Biden-administrasjonen ville sørge for de nødvendige budsjettøkningene i 2023.

Hva koster Artemis-programmet?

Det anslås at de samlede utgiftene til Artemis-oppdragene blir mer enn 93 milliarder dollar.

Det er altså utrolig dyrt å sende mennesker til månen, noe som også er årsaken til at utforskning av verdensrommet er gjenstand for en del politisk tautrekking.

Artemis-romferdenes strategiske mål og framtidens nytte av programmet må derfor være klart definert og kontinuerlig holdes opp mot andre politiske interesseområder.

Oppskytingsdatoer – er Artemis forsinket?

Nasas estimerte oppskytingsdatoer offentliggjøres derfor også som tidsintervall der det forventes at en bestemt oppskyting finner sted.

Artemis 1 er akkurat nå forsinket fordi Nasa oppdaget to feil i SLS-systemet og måtte utsette den omfattende såkalt våte generalprøven. Her simuleres nesten alle trinnene i en oppskyting bortsett fra selve antenningen av drivstoffet.

Et av de viktigste aspektene ved testen er fylling av drivstoff i SLS-tankene, noe som er årsaken til at generalprøven omtales som våt.

Dette er en ekstremt viktig test siden det er ingeniørenes siste mulighet til å oppdage de feilene og manglene i systemet som må rettes opp før selve oppskytingen.

Denne testen er ventet å bli gjennomført i løpet av sommeren 2022. Etterpå skal raketten fraktes tilbake til Nasas VAB (Vehicle Assembly Building).

Artemis 1

Artemis 1 var opprinnelig planlagt å skulle ha oppskyting i 2021, men feil før «våt generalprøve» har foreløpig skjøvet datoen til sensommer 2022 eller sommeren 2023.

Artemis
© Shutterstock & Lotte Fredslund/NASA

Den store SLS-raketten skal skytes opp fra Kennedy romfartssenter med Orion-romfartøyet som senere kobler seg fra SLS-raketten og fortsetter mot månen.

Romfartøyets bane vil være om lag hundre kilometer over månens overflate, og Orion fortsetter omkring 64 000 kilometer forbi månen før modulen etter 20–25 dagers reisetid lander i Stillehavet i nærheten av California.

Artemis 2

Etter planen skal SLS-raketten senest i mai 2024 sende en besetning på fire astronauter i Orion-romfartøyet 8889 kilometer forbi månen, der de skal gjennomføre en forbiflyvning og samle inn viktige data.

I motsetning til Apollo-fartøyene er Orion bygd for å brukes om igjen – om dette holder stikk, vil tiden vise.

Artemis 2
© Shutterstock & Lotte Fredslund/NASA

Orion skal bruke månens tyngdekraft til å dra seg rundt månen og tilbake i retning jorden.

Oppdraget er planlagt å ta ti dager.

Artemis 3

Når Artemis 2 er gjennomført, er planen å begynne på oppbygningen av Lunar Gateway – den permanente romstasjonen som skal gå i bane rundt månen.

Med Artemis 3 skal fire astronauter i Orion-modulen koble seg til Lunar Gateway og oppholde seg i verdensrommet i 30 dager til.

Artemis 3
© Shutterstock & Lotte Fredslund/NASA

HLS-romfartøyet skal sende to astronauter ned til månens sørpol, der de skal oppholde seg i en uke og utføre vitenskapelige studier og innsamling av prøver.

USA mot Kina – hvem kommer først?

Det kinesiske romprogrammet er i rivende utvikling, og Nasas sjef Bill Nelson har uttalt at Kina i stigende grad blir i stand til å sende taikonauter (kinesiske astronauter) til månen.

Mens deltakerne i romkappløpet tidligere var USA og Sovjetunionen, er det nå Kina som konkurrerer om å være det første landet til å sette fotspor på månen i det 21. århundret.

Kina utvikler for tiden superraketten Chang Zheng 9, som skal kunne frakte 53 tonn gods til månen. Det er mer enn de planlagte versjonene av SLS kan klare.

© Stocktrek/Alamy/Imageselect/Shutterstock

Kina har allerede gjort store framskritt med sin egen uavhengige romstasjon, Tiangong, og har sendt en rover til Mars.

Budskapet fra Nelson er derfor at Nasa må være så aggressive som mulig, uten å gå på kompromiss med sikkerheten, slik at Kina ikke kommer fram til månen før USA.

Nasas ambisjon er å kunne sende av sted bemannede ekspedisjoner til månen hvert år og få ferdigetablert månebasen, som spiller en viktig rolle i «Moon to Mars»-planen – som går ut på å sende astronauter til Mars basert på erfaringer fra Artemis-programmet.

Utforskning av månen gjør det nemlig mulig å teste redskaper, verktøy og utstyr som kanskje kan brukes på Mars – blant annet teknologien som kreves for å kunne ta vare på mennesker i verdensrommet i lengre perioder.

I mellomtiden kan vi glede oss til å følge med på generalprøven og senere oppskytingen av Artemis 1.

Astronauter på månen

Artemis-programmet er første skritt på veien mot en månebase der astronauter kan oppholde seg i månedsvis slik at den er bemannet hele tiden.

© NASA