© Sarah Stewart/UC Davis based on NASA rendering

Månen ble født før jorda størknet

Månen tok form mens jorda fortsatt var en sky av gass og magma. Det er forskernes nye teori om hvordan vår kosmiske nabo ble født.

5. august 2018 av Redaksjonen

For 4,5 milliarder år siden ble den unge jordkloden truffet av en planet på størrelse med Mars. Det voldsomme sammenstøtet slynget ut enorme mengder materiale i bane rundt jorda, og senere samlet disse restene seg til månen.

Det er den vanlige teorien om månens fødsel. Men så enkelt er det ikke, hevder forskere ved blant annet Harvard-universitetet i USA. 

De har lagt fram en ny og oppsiktsvekkende teori om at den unge jordkloden ved kollisjonen ble til en enorm roterende smultringformet sky av magma og gass – en såkalt synestia. 

Flytende stein ble til månen

Like etter kollisjonen var trykket i skyen veldig høyt, og temperaturer var på 3000–4000 grader, men et sted i skyen begynte det flytende materialet å samle seg til et legeme som skulle bli til månen. 

I løpet av noen få hundre år ble skyen kaldere og skrumpet inn, slik at månen fikk en bane som lå utenfor ringen av det materialet som samlet seg og dannet jorda. 

Ifølge forskerne er det særlig to ting som taler for teorien. For det første kan den forklare hvorfor månen har færre av de grunnstoffene som blir til gass, sammenlignet med jorda.

Det skyldes at temperaturen i den ringformede skyen var så høy at den typen grunnstoffer ikke kondenserte før månen var dannet. 

For det andre kan en synestia dannes ved mange ulike typer kollisjoner mellom himmellegemer, noe som gjør teorien mer sannsynlig.

Ifølge den tradisjonelle teorien måtte det derimot en kollisjon under helt bestemte forhold og med et himmellegeme av en helt bestemt størrelse og sammensetning til for å skape den månen vi har i dag. 

Månen tok form i en ringformet jordklode 

Da en fremmed klode dundret inn i jorda, ble resultatet en glovarm smultringformet sky. I den oppsto månen.

Opplev månen fra orkesterplass

Nå kan du gå i fotsporene til Neil Armstrong. Eller du kan i hvert fall se hvor den amerikanske astronauten satte fotspor på månen. Vi har skreddersydd et tilbud til deg som vil komme litt nærmere den naturlige satellitten vår – og resten av universet. Du får:

  • en kraftig feltkikkert – så du kan komme helt tett på månekraterne
  • Din guide til månen – et digitalt spesialnummer om den naturlige satellitten vår
  • Din guide til stjernehimmelen – så du vet hvor du skal rette kikkerten resten av året
  • to utgaver av Illustrert Vitenskap – så du vet akkurat hva det er du ser på 

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: