Håpet om å finne et ensomt romvesen i en hytte på baksiden av månen har dessverre blitt slukket.
Etter at den kinesiske måneroveren Yutu-2 i begynnelsen av desember 2021 fikk øye på en slags terning på kanten av et krater, har roveren tatt en avstikker for å finstudere funnet.
Denne firkanten i horisonten har ført til mange kreative forklaringer.
Nå har roveren sendt et svar: Gjenstanden var verken en hytte, romskrot eller en triumfbue som noen den gangen antok.
Ved nærmere ettersyn var ikke funnet særlig terningformet. Det viste seg å dreie seg om en ganske alminnelig stein.
Månens overflate, på 38 millioner kvadratkilometer, er dekket av stein, så det ville være høyst overraskende hvis objektet hadde vist seg å være noe som helst annet.
Likevel er funnet gåtefullt, for funnene til Yutu-2 fører til nye og kanskje mer relevante spørsmål om månens geologi som kan gi romforskere mer informasjon samspillet mellom jorden og månen – og solsystemets opprinnelse.
Måneskjelv kan ha flyttet kampesteiner
Månen har ikke opplevd vulkansk aktivitet på milliarder av år, så overflaten forblir i grove trekk uendret. Mikrometeoritter, temperatursvingninger og solvinden forvitrer en kampestein på overflaten til månestøv på om lag en million år. Dermed vet romforskerne at steinen i kosmisk forstand er havnet på kanten av krateret nylig – hvordan er uvisst.
Kinesiske myndigheter har døpt om kampesteiner fra «mystisk hytte» til en «jadekanin» – det dyret som roveren er oppkalt etter – fordi en av astronomene mener å kunne se konturene av en kanin i steinens former.
En forklaring kan være at steinen har blitt slynget på plass av et meteornedslag, men Von Kármán-krater, som steinen ligger ved, er antagelig om lag 3,6 milliarder år gammelt.
En annen forklaring kan være at skjelv på månen henter fram store steiner fram fra månestøvet, som tidligere studier har vist.
I de kommende månedene kjører Yutu-2 nærmere krateret, for blant annet å undersøke mineralsammensetningen av steinene langs kanten.
Ved å avdekke Yutu-2-steinens opprinnelse kan astronomene få et bedre innblikk i månens geologiske fortid. Siden jorden deler månens forhistorie, kan steinen dermed være en liten brikke i forsøket på å forstå hvordan solsystemet oppsto for om lag 4,5 milliarder år siden – og skapte grobunnen for liv her på jorden.