Den amerikanske romorganisasjonen Nasa har varslet «spennende ny oppdagelse» på månen.
Nyheten offentliggjøres mandag 26. oktober klokken 17.00 under en liveoverføring.
Det blir overført i denne videoen, og nyheten blir utdypet på Illustrert Vitenskap rett etter offentliggjøringen.
Oppdagelsen «bidrar til Nasas innsats for å lære om månen som et ledd i utforskningen av verdensrommet», skriver Nasa i en pressemelding.
Romorganisasjonen indikerer dessuten at oppdagelsen kan ha betydning for det pågående Artemis-programmet, som i 2024 vil sende den første kvinnen til månen.
Det langsiktige målet med programmet er å skape en permanent base på og omkring månen, som igjen kan fungere som springbrett for de første astronautene på Mars på 2030-tallet.
TILBUD TIL DEG: Få adgang til sensasjonelle nyheter
Med et digitalt abonnement på Illustrert Vitenskap er du bare et klikk unna nyheter om alt fra liv i verdensrommet til forskning på koronavirus.
Akkurat nå gir vi deg de første 14 dagene for 0 kroner – uten binding!
Når du tegner et digitalt abonnement på Illustrert Vitenskap, får du også adgang til appen vår, der du kan lytte til hundrevis av artikler. Klikk her og få det gode tilbudet.
Flygende teleskop har studert månen
Det er observasjoner fra det flygende teleskopet Stratospheric Observatory for Infrared Astronomy, SOFIA, som ligger til grunn for oppdagelsen.
Teleskopet sitter i en Boeing 747-jumbojet som har blitt kraftig forsterket i bakkroppen, slik at skroget ikke knekker når astronomer i 13.700 meters høyde åpner en fire kvadratmeter stor skyvedør på siden.
SOFIA kan i motsetning til romteleskoper oppdateres og justeres hver gang fløyet lander.
Fra marsjhøyden har det 2,5 meter store teleskopet fritt utsyn til den infrarøde varmestrålingen fra verdensrommet, som ikke kan man se fra bakken, fordi vanndamp i atmosfæren absorberer den.
Mange av himmellegemene i verdensrommet sender ut stort sett all energien sin som infrarød stråling, og teleskoper som SOFIA er ofte den eneste måten å observere dem på.
SOFIAs spektrometer kan tydelig finne bølgelengden knyttet til heliumhydrid: 149,137 mikrometer. Tidligere målinger ble forstyrret av et annet molekyl med en bølgelengde på 149,09 mikrometer.
Flyvende teleskop avslører urmolekyl
Teleskopet SOFIA er innebygget i en jumbojet og som skapt til å lete etter universets første molekyl, heliumhydrid.
Molekylet sender ut infrarød varmestråling som man ikke kan se fra jorda fordi vanndamp i atmosfæren absorberer den. Siden flyet flyr i 12–14 kilometers høyde, er teleskopet hevet over 99 prosent av vanndampen, og SOFIA har derfor et nesten like godt utsyn som et romteleskop.
I tillegg blir det 2,5 meter store teleskopet oppdatert. For eksempel fikk det i 2015 et nytt spektrometer som kan fokusere på en ekstremt spesifikk bølgelengde. Med det nylig oppdaterte utstyret kan SOFIA observere strålingen fra heliumhydrid i stjernetåken NGC 7027, der astronomene har funnet 3000 av molekylene i hver kubikkmeter.
