Lavatunneler på månen skal romme menneskehetens samlede kunnskap

Et selskap vil opprette en databank for menneskeartens kunnskap på månen. For å beskytte filtjenerne mot ekstreme temperaturendringer og kosmisk stråling skjules de i eldgamle lavatunneler under månens overflate.

Et selskap vil opprette en databank for menneskeartens kunnskap på månen. For å beskytte filtjenerne mot ekstreme temperaturendringer og kosmisk stråling skjules de i eldgamle lavatunneler under månens overflate.

Shutterstock

Helt siden menneskeheten fant opp skriften, har vi forsøkt å bevare og formidle kunnskap til senere generasjoner. Nå vil selskapet Lonestar Data Holding lagre denne kunnskapen i databanker på månen.

Tanken om å skape lagre for framtiden er på ingen måte ny. Blant de mest kjente er Svalbard globale frøhvelv, også kalt dommedagshvelvet. Her ligger over tre millioner ulike frø frosset ned i tilfelle krig, epidemier eller klimaendringer.

I 2017 ble frøbanken imidlertid rammet av oversvømmelser av smeltevann fra permafrost forårsaket av klimaendringer. Derfor vil Lonestar nå til månen.

Databanker på månen

Prosjektet er for lengst ute av idéfasen, og i april i år kunne bedriften fortelle at de to første turene til månen var bestilte.

Lonestar har nemlig fått plass om bord på Nasas kommersielle avganger til månen.

Den første oppskytingen, Intuitive Machines 1, vil finne sted allerede mot slutten av 2022. Da skal Lonestar utføre noen innledende programvaretester der de lagrer en liten mengde data på landingsmodulen i to uker.

Senere er planen å frakte den første fulle datalasten til månen med Intuitive Machines 2, som vil lande på månens sørpol i 2023. I tillegg til et avansert isbor vil Lonestar ta med en lagerenhet på størrelse med en bok og med plass til 16 terabyte data. Her skal de første testene av opp- og nedlasting av data utføres.

Fordi den ene siden av månen alltid vender mot jorden, er det mulig å opprette stabil og direkte kommunikasjon mellom jorden og månen. Vitenskapen har lenge foreslått å lagre viktig kunnskap om jorden på månen, men forholdene på den lille naboen vår kan være en utfordring for filtjenere.

I tillegg til utfordringen med ikke å ha personale til å vedlikeholde tjenerne med jevne mellomrom, kommer det at temperaturen på stedet svinger mellom 106 grader om dagen og –183 grader om natten. Dessuten har ikke månen noen atmosfære som kan beskytte overflaten mot kosmisk stråling, slik jorden har.

Lavarør måne

Bilde fra satellitten Lunar Reconnaissance Orbiter som viser inngangen til en av månens lavatunneler i Stillhetens hav.

© NASA/GSFC/Arizona State University

Lavatunneler skal beskytte filtjenere

Disse utfordringene har imidlertid Lonestar-teamet funnet en løsning på. De vil utnytte månens underjordiske lavatunneler, som både kan levere en stabil temperatur og forhindre at en enorm mengde stråling treffer filtjenerne.

Disse lavatunnelene ble dannet for mellom 4,2 og 1,2 milliarder år siden, da det var vulkanutbrudd på månen.

På samme måte som på jorden har strømmende lavaen dannet underjordiske kanaler. Mens lavaen på overflaten har størknet, har lavaen under fortsatt å strømme videre. Etter hvert har disse kanalene blitt tømt og blitt til lange tunneler.

Mens de to første forsøkene skal foregå på månens overflate, skal roboter i framtiden frakte filtjenere ned i lavatunnelene.

Det forventes at at en tjener kan inneholde fem petabyte (en billiard byte) i 2024 og femti petabyte i 2026.

Håpet er at datasenteret via antenner på månens overflate vil være i stand til å levere en datatrafikk til og fra månen med en hastighet på femten gigabyte i sekundet.