Foster + Partners/ESA

Kosmisk stråling stiller harde krav til måneferd

For første gang har forskere fått presise målinger av den kosmiske strålingen på månens overflate. De viser at astronauter på kommende månereiser vil bli utsatt for stråling som er 200 ganger sterkere enn på jorden.

Den kinesiske sonden Chang’e 4, som har landet på månen, har foretatt de første nøyaktige målingene av den kosmiske strålingen på overflaten.

Målingene er gjennomført med det tyske instrumentet LND, og resultatene er framlagt av forskere ved German Aerospace Center i Tyskland.

Målinger fra sonden Chang’e 4 viser at astronauter høyst kan oppholde seg 700 døgn på månen i løpet av karrieren.

© CNSA & NAOC

De viser at en astronaut på månen utsettes for et strålingsnivå som er 200 ganger høyere enn på jorden, der magnetfeltet og atmosfæren beskytter oss.

Nivået er dermed 2,6 ganger høyere enn det astronauter på romstasjonen ISS utsettes for.

Kreftrisiko får bare stige tre prosent

Strålingen på månen består av partikler fra solen og fra supernovaeksplosjoner i det ytre rom, og i store doser kan den være kreftframkallende.

Det stiller krav til beskyttelsen av de astronautene Nasa vil sende til månen i 2024, og særlig av de astronautene som senere skal arbeide på en permanent base.

En effektiv beskyttelse mot den kosmiske strålingen er å begrave astronautenes base i månestøv.

© Foster + Partners/ESA

Astronauter kan ifølge Nasas regler ikke utsettes for stråling som øker risikoen for å dø av kreft med over tre prosent. Det innebærer at de uten annen beskyttelse enn en romdrakt høyst kan oppholde seg på månen i 700 døgn i løpet av levetiden sin.

På en permanent base som er dekket av minst 50 centimeter månestøv, vil astronautene være bedre beskyttet, så lengre opphold på for eksempel et halvt år av gangen er forsvarlig.