OM MÅNEN
Jorda ligger ikke i midten av månens bane. Og banen er ikke sirkelformet. I stedet er banen ellipseformet, og jorda ligger et stykke fra midten av ellipsen.
Årsaken til denne skjevheten er at den hastigheten månen beveger seg framover med, ikke er den samme som den hastigheten den faller mot jorda med.
På ett punkt i banen har månen god fart og beveger seg derfor vekk fra jorda. Jordas tyngdekraft trekker imidlertid i den, så den mister fart.
Til slutt er hastigheten så lav at månen faller tilbake mot jorda. På veien får jordas tyngdekraft månen til å akselerere. Når månen runder jorda, har den igjen så god fart at den kan bevege seg vekk fra oss.

Månens bane rundt jorda er ellipseformet, og derfor er det forskjell på hvor langt fra hverandre de to klodene befinner seg. Akkurat nå er månen tett på jorda – og detaljene på overflate er spesielt godt synlige.
Når månen er tettest på jorda i denne månedlige syklusen, tar den omkring 14 prosent mer plass på himmelen enn når den er på det fjerneste punktet i banen. Derfor har du god muligheter for å finstudere overflaten, som er dekket av meteorkratre, fjellkjeder, kløfter og sletter – ved å bruke en vanlig kikkert.
Rett særlig blikket mot kanten av månens opplyste side, der kratre og fjell kaster lange skygger, som får dem til å stå fram ekstra tydelig.
Følg i astronautenes fotspor
Finn fram kikkerten og se på månens største severdigheter – blant annet den enorme, blå lavasletten som Apollo 11 landet på i 1969.

Miniplanet traff månen
En 250 kilometer bred protoplanet rammet for fire milliarder år siden månen. Krateret ble senere fullt med lava, som nå har størknet.
Meteor spredte linjer av støv
For 108 millioner år siden slo en meteor ned og kastet støv ut i lange baner som strekker seg opptil 1500 kilometer fra krateret.
Apollo 11 landet på blå lavaslette
Apollo 11 landet i 1969 i den sørlige delen av et krater. Lavaen her inneholder mye metall, noe som gir det en svakt blålig farge.
MÅNEGUIDE

SLIK GJØR DU
HVOR OG NÅR?
Gå ut etter mørkets frambrudd 14. juni. Månen står svært lavt på himmelen i sørlig eller sørøstlig retning. For å se den må du ha fritt utsyn til horisonten, for eksempel fra en bakketop.
SYNLIGHET?
En vanlig kikkert gir et markant klarere bilde av månen enn hvis du bare bruker øynene. Den avslører små detaljer som ellers er usynlige.
Hvis du har et teleskop uten motor, så rett det inn på månens høyre kant. Deretter kan du følge med mens månen langsomt beveger seg gjennom synsfeltet. Teleskopet avslører enorme mengder detaljer på månens overflate.
MER OM MÅNEN
Månen ble født med et brak
4,5 milliarder år. Så gammel er månen. Det er astronomene sikre på, men de vet fortsatt ikke akkurat hvordan jordas trofaste følgesvenn ble født.
De fleste mener at månen ble dannet da et objekt på størrelse med Mars dundret inn i den unge jorda og rev et stort stykke av den.
Men to andre teorier forklarer også hvordan jorda fikk sin måne.
I den ene ble de to klodene dannet samtidig i den såkalte protoplanetariske skiven. I den andre ble månen fanget inn av jordas tyngdekraft.

Månen i tall
16,5 %
av din normale vekt veier du på månen fordi den mindre massen gir en svakere tyngdekraft.
3475 km
er månens diameter. Det gjør den til den femte største satellitten i solsystemet.
3,8 cm
beveger månen seg vekk fra jorda hvert eneste år. Om fem milliarder år vil en runde rundt jorda derfor ta 29 dager, mot 27 i dag.
12 mennesker
har foreløpig besøkt månen. Alle har vært amerikanske astronauter.
3 lag
med ulik kjemi består månen av. Innerst har den en liten kjerne og rundt den en mantel og en skorpe.
500.000 kratre
med en diameter på mer enn en kilometer etter asteroider og meteorer er spredt over hele månens overflate.
Utforskningen
I kjølvannet av andre verdenskrig utviklet de to supermaktene – USA og Sovjetunionen – teknologi for å kunne sende raketter mot hverandre.
Med tiden oppdaget de to landene at teknologien også kunne få dem ut i verdensrommet.
Maktdemonstrasjonen kulminerte i et kappløp mot månen som Sovjetunionen ledet i flere år, men som USA vant i 1969.

Buzz Aldrin ble det andre mennesket som gikk på månen, 20. juli 1969.
Milepæler
1959: Første romfartøy flyr tett på månen
Den sovjetiske romsonden Luna 3 flyr forbi månen i en avstand på 6500 kilometer. Underveis tar sonden de første bildene av månens bakside.

1966: Fartøy lander under full kontroll
I februar 1966 gjennomfører det sovjetiske fartøyet Luna 9 en kontrollert landing på månen. Det er første gang det skjer på en fremmed klode.

1966: Sovjetisk fartøy går i bane
Luna 10 går i bane rundt månen i juni 1966 og fullfører i løpet av to måneder 460 runder og sender data hjem til jorda 219 ganger.

1969: Amerikanerne lander på månen
- juli 1969 er to amerikanske astronauter de første som setter sin fot på månen. I løpet av 21 timer samler de prøver og setter i verk eksperimenter.

1970: Første prøve brakt hjem av robot
Etter fem fiaskoer klarer Sovjetunionen i 1970 å få robotfartøyet Luna 16 til å samle inn en måneprøve og returnere den til jorda.

1971: Månebil kjører tolv km/t
Det første kjøretøyet kommer til månen med USAs Apollo 15 i 1971. Med en fart på tolv km/t utvider den astronautenes rekkevidde betydelig.

1990: Tredje nasjon besøker månen
Etter tre tiår der bare USA og Sovjetunionen var månenasjoner, klarte Japan å få en sonde dit i 1990. Senere har flere land fulgt etter.

Framtiden
Tilbake til månen
Etter en periode der månen har fått være i fred, har romfartsorganisasjonene i de siste årene igjen fått øynene opp for naboen vår.
Og denne gang er ikke USA og Russland alene. I løpet av bare 2020-tallet er månen mål for 40 romferder.

Etter mange år med pause drar en hær av fartøyer nå til månen.
I tillegg til land som Kina og Japan er det private firmaer med i kappløpet. Likevel er det amerikanske Nasa som har kommet lengst.
Her arbeider ingeniører i dag for å bygge en base som skal gå i bane rundt månen i løpet av det neste tiåret.

Turister skal på langfart
Firmaet SpaceX vil i 2023 sende en milliardær og åtte andre sivile på en ukelang flytur rundt månen.
Første kvinde på Månen
I 2025 vil Nasa sette mennesker på månen for første gang siden 1972 – blant andre den første kvinnen.
Base baner vei til Mars
På 2020-tallet vil Nasa bygge Lunar Orbital Platform Gateway. Basen skal fungere som springbrett for Mars-reiser.