Kom tett på månens kratre og sletter

MÅNEGUIDE: Månens bane rundt jorda sørger for at du midt i juni kan komme ekstra tett på den sølvgrå kulen. Og med en helt vanlig kikkert kan du utforske månens høye fjellkjeder, dype kløfter og gigantiske meteorkratre fylt med eldgammel, blå lava.

MÅNEGUIDE: Månens bane rundt jorda sørger for at du midt i juni kan komme ekstra tett på den sølvgrå kulen. Og med en helt vanlig kikkert kan du utforske månens høye fjellkjeder, dype kløfter og gigantiske meteorkratre fylt med eldgammel, blå lava.

Shutterstock

OM MÅNEN

Jorda ligger ikke i midten av månens bane. Og banen er ikke sirkelformet. I stedet er banen ellipseformet, og jorda ligger et stykke fra midten av ellipsen.

Årsaken til denne skjevheten er at den hastigheten månen beveger seg framover med, ikke er den samme som den hastigheten den faller mot jorda med.

På ett punkt i banen har månen god fart og beveger seg derfor vekk fra jorda. Jordas tyngdekraft trekker imidlertid i den, så den mister fart.

Til slutt er hastigheten så lav at månen faller tilbake mot jorda. På veien får jordas tyngdekraft månen til å akselerere. Når månen runder jorda, har den igjen så god fart at den kan bevege seg vekk fra oss.

Månens bane rundt jorda er ellipseformet, og derfor er det forskjell på hvor langt fra hverandre de to klodene befinner seg. Akkurat nå er månen tett på jorda – og detaljene på overflate er spesielt godt synlige.

© Wikipedia

Når månen er tettest på jorda i denne månedlige syklusen, tar den omkring 14 prosent mer plass på himmelen enn når den er på det fjerneste punktet i banen. Derfor har du god muligheter for å finstudere overflaten, som er dekket av meteorkratre, fjellkjeder, kløfter og sletter – ved å bruke en vanlig kikkert.

Rett særlig blikket mot kanten av månens opplyste side, der kratre og fjell kaster lange skygger, som får dem til å stå fram ekstra tydelig.

Følg i astronautenes fotspor

/ 3

Miniplanet traff månen

En 250 kilometer bred protoplanet rammet for fire milliarder år siden månen. Krateret ble senere fullt med lava, som nå har størknet.

Meteor spredte linjer av støv

For 108 millioner år siden slo en meteor ned og kastet støv ut i lange baner som strekker seg opptil 1500 kilometer fra krateret.

Apollo 11 landet på blå lavaslette

Apollo 11 landet i 1969 i den sørlige delen av et krater. Lavaen her inneholder mye metall, noe som gir det en svakt blålig farge.

© Shutterstock

MÅNEGUIDE

SLIK GJØR DU

HVOR OG NÅR?

Gå ut etter mørkets frambrudd 30. juni. Ved 23-tiden står månen lavt på himmelen i sørvest og er godt synlig – selv inne fra en by. Deretter beveger den seg nedover og mot vest.

SYNLIGHET?

En vanlig kikkert gir et markant klarere bilde av månen enn hvis du bare bruker øynene. Den avslører små detaljer som ellers er usynlige.

Hvis du har et teleskop uten motor, så rett det inn på månens høyre kant. Deretter kan du følge med mens månen langsomt beveger seg gjennom synsfeltet. Teleskopet avslører enorme mengder detaljer på månens overflate.

MER OM MÅNEN

Månen ble født med et brak

4,5 milliarder år. Så gammel er månen. Det er astronomene sikre på, men de vet fortsatt ikke akkurat hvordan jordas trofaste følgesvenn ble født.

De fleste mener at månen ble dannet da et objekt på størrelse med Mars dundret inn i den unge jorda og rev et stort stykke av den.

Men to andre teorier forklarer også hvordan jorda fikk sin måne.

I den ene ble de to klodene dannet samtidig i den såkalte protoplanetariske skiven. I den andre ble månen fanget inn av jordas tyngdekraft.

© Shutterstock

Månen i tall

16,5 %

av din normale vekt veier du på månen fordi den mindre massen gir en svakere tyngdekraft.

3475 km

er månens diameter. Det gjør den til den femte største satellitten i solsystemet.

3,8 cm

beveger månen seg vekk fra jorda hvert eneste år. Om fem milliarder år vil en runde rundt jorda derfor ta 29 dager, mot 27 i dag.

12 mennesker

har foreløpig besøkt månen. Alle har vært amerikanske astronauter.

3 lag

med ulik kjemi består månen av. Innerst har den en liten kjerne og rundt den en mantel og en skorpe.

500.000 kratre

med en diameter på mer enn en kilometer etter asteroider og meteorer er spredt over hele månens overflate.

Utforskningen

I kjølvannet av andre verdenskrig utviklet de to supermaktene – USA og Sovjetunionen – teknologi for å kunne sende raketter mot hverandre.

Med tiden oppdaget de to landene at teknologien også kunne få dem ut i verdensrommet.

Maktdemonstrasjonen kulminerte i et kappløp mot månen som Sovjetunionen ledet i flere år, men som USA vant i 1969.

Buzz Aldrin ble det andre mennesket som gikk på månen, 20. juli 1969.

© NASA

Milepæler

1959: Første romfartøy flyr tett på månen

Den sovjetiske romsonden Luna 3 flyr forbi månen i en avstand på 6500 kilometer. Underveis tar sonden de første bildene av månens bakside.

© Sputnik Images

1966: Fartøy lander under full kontroll

I februar 1966 gjennomfører det sovjetiske fartøyet Luna 9 en kontrollert landing på månen. Det er første gang det skjer på en fremmed klode.

© DETLEV VAN RAVENSWAAY/SPL

1966: Sovjetisk fartøy går i bane

Luna 10 går i bane rundt månen i juni 1966 og fullfører i løpet av to måneder 460 runder og sender data hjem til jorda 219 ganger.

© Sputnik Images

1969: Amerikanerne lander på månen

  1. juli 1969 er to amerikanske astronauter de første som setter sin fot på månen. I løpet av 21 timer samler de prøver og setter i verk eksperimenter.
© NASA

1970: Første prøve brakt hjem av robot

Etter fem fiaskoer klarer Sovjetunionen i 1970 å få robotfartøyet Luna 16 til å samle inn en måneprøve og returnere den til jorda.

© Bembmv

1971: Månebil kjører tolv km/t

Det første kjøretøyet kommer til månen med USAs Apollo 15 i 1971. Med en fart på tolv km/t utvider den astronautenes rekkevidde betydelig.

© NASA

1990: Tredje nasjon besøker månen

Etter tre tiår der bare USA og Sovjetunionen var månenasjoner, klarte Japan å få en sonde dit i 1990. Senere har flere land fulgt etter.

© NASA

Framtiden

Tilbake til månen

Etter en periode der månen har fått være i fred, har romfartsorganisa­sjonene i de siste årene igjen fått øynene opp for naboen vår.

Og denne gang er ikke USA og Russland alene. I løpet av bare 2020–21 er månen mål for 19 romferder.

Etter mange år med pause drar en hær av fartøyer nå til månen.

© Claus Lunau

I tillegg til land som Kina og Japan er det private firmaer med i kappløpet. Likevel er det amerikanske Nasa som har kommet lengst.

Her arbeider ingeniører i dag for å bygge en base som skal gå i bane rundt månen fra 2020-tallet.

© SPACEX

Private inntar månen

Flere private fartøyer er på vei til månen. Både Lunar Outpost og Harvest Moon skal for eksempel ta prøver på sørpolen.

Turister skal på langfart

I løpet av få år vil firmaet SpaceX sende to personer på en ukelang tur rundt månen i romkapselen Dragon.

Base baner vei til Mars

På 2020-tallet vil Nasa bygge Lunar Orbital Platform Gateway. Basen skal fungere som springbrett for Mars-reiser.