Kappløpet om å kolonisere månen har spisset seg til etter Kina forleden kunne offentliggjøre at de har funnet et nytt materiale på jordens nærmeste nabo.
Det nye materialet har fått navnet Changesitt-(Y) etter den kinesiske månegudinnen Chang’e, som Kinas månesonder også er oppkalt efter.
Changesitt-(Y) er et fosfatmineral med en radius på 10 mikrometer som har form som en søyleformet, gjennomsiktig krystall.
Et nærbilde av en krystall av det nye månemineralet som har fått navnet Changesitt-(Y).
Det er imidlertid det et funn som er gjort sammen med krystallen som har ført til mest oppmerksomhet: helium-3.
Det melder The International Mineralogical Association ifølge det statskontrollerte kinesiske nettstedet Global Times.
Et bilde av de øde slettene i Stormhavet, Oceanus Procellarum, 2. desember 2020. Den lyse prikken midt i firkanten er Chang’e 5-landingsfartøyet.
Funnet i månejord
Det er prøver fra Kinas Chang'e-5 som i 2020 brakte jord fra månen tilbake til jorden. Forrige gang jorden fikk måne-prøver var i 1976.
Prøvene er samlet inn om lag 6,5 meter under månens overflate i et område som trolig har hatt vulkansk aktivitet for 1,2 milliarder år siden.
Her er to måneprøver tatt av Chang’e 5. Til sammen fikk landingsfartøyet samlet inn 1,73 kilo løsmasser. Det er i dette materialet det nye fosfatmineralet Changesitt-(Y) er funnet.
Mellom disse stein- og jordprøvene kunne forskere fra Beijing Research Institute of Uranium Geology identifisere fosfatmineralet Changesitt-(Y).
Changesitt-(Y) er bare det sjette nye mineralet som er funnet på månen av mennesker siden de første måneprøvene ble samlet inn under Apollo 11 i 1969.
Fosfat er vanlig på jorden som et viktig element i plantevekst, men det er fortsatt ikke funnet på planeten vår i krystallform. Det er i seg selv en interessant oppdagelse.
Forskerne skilte ut mineralet i mer enn 140 000 bitte små partikler, som de analyserte gjennom en rekke avanserte mineralogiske metoder.
Snarvei til ren fusjonsenergi
Selv om det nye mineralet har fanget forskernes oppmerksomhet verden over, er det funn av et ettertraktet stoff som overskygger: helium-3. Isotopen befant seg i de samme prøvene som Changesite-(Y).
Det har lenge vært kjent at det finnes helium-3 på månen. Helium-3, som er en variant av grunnstoffet helium, er ytterst sjeldent på jorden – men ikke på månen.
I motsetning til jorden har ikke månen samme beskyttende atmosfære og magnetfelt. Derfor har den blitt bombardert av solvind som inneholder helium-3.
Det som gjør helium-3 attraktivt, er evnen til å danne energi. Og det er ikke mye som skal til for å dekke hele jordens energibehov.
Selv om teknologien fortsatt ikke er på plass, kan helium-3 brukes som drivstoff i framtidens fusjonsreaktorer.
Og i motsetning til dagens fusjonsreaktorer, etterlater ikke helium-3 radioaktive avfallsstoffer som det kan være vanskelig å kvitte seg med.
I dag bruker fusjonsreaktorer tritium og deuterium, som dessverre skaper biprodukter som er vanskelig å bryte ned. Derfor mister reaktorene mer energi enn de utvinner.
Med helium-3 vil energien med andre ord være mer effektiv, fornybar og ren fordi det er det eneste stabile grunnstoffet som har flere protoner enn nøytroner.
Månelandingsfartøyet Chang’e-5 idet det skiller lag med bæreraketten. Det er dette landingsfartøyet som har brakt det nye mineralet tilbake til jorden.
Fordi helium-3 er lett å utvinne fra månens overflate, vurderer flere større land gruvedrift på månen for å utvinne denne sjeldne isotopen.
Kina planlegger allerede å sende tre ubemannede oppdrag til månen i løpet av de neste ti årene for å undersøke mulighetene for å opprette en månekoloni.
I tillegg til oppdagelsen av helium-3 kan mineralene opplyse forskerne om månens historie for mellom en milliard og tre milliarder år siden.