Shutterstock & Lotte Fredslund

Kappløpet er i gang: Hvem erobrer månen først?

Hvem gjør de største vitenskapelige oppdagelsene? Hvem etablerer den første basen? Et heseblesende kappløp om å erobre månen er i gang. Få overblikket her.

Romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen sluttet for mange år siden, men nå er et nytt kappløp i full sving: Hvem bosetter seg først på månen?

Nasas enorme månerakett Space Launch System (SLS) fløy sin første tur tidligere i år. I tillegg kommer en rekke andre land stormende fram med nye måneferder på tegnebrettet.

Men hva kjennetegner de ulike romprogrammene, og hvor langt har de nådd? Her får du et overblikk over det nye romkappløpet.

5: India

Status: et skritt bak de ledende romfartslandene

India vil sende landingsfartøyet Chandrayaan-3 til månen i 2023. Fartøyet blir bygd på samme måte som forgjengeren, Chandrayaan-2.

© ISRO

Rakett og landingsfartøy er på vei

Inderne er i full gang å utvikle en versjon av sin GSLV-rakett som kan sende mennesker ut i verdensrommet, og i løpet av de neste par årene er en ubemannet månelanding planlagt.

  • Før: I 2008 klarte inderne å få romsonden Chandrayaan-1 i bane rundt månen. Målinger fra satellitten har avslørt at det finnes vannmolekyler i månestøvet og is ved månens poler.
  • Nå: Etter en mislykket månelanding i 2019 er Chandrayaan-3 med landingsfartøyet Vikram snart klar til oppskyting. Vikram skal lande ved månens sørpol i 2023.
  • Framtid: India har planer om å besøke månens sørpol enda en gang i 2025 med LUPEX, som er et samarbeid med den japanske romorganisasjonen, som står for en liten månerover.

4: Japan

Status: avhengig av samarbeid med større land

Det japanske selskapet Ispace står bak landingsfartøyet som etter planen skal til månen mot slutten av 2022 som en del av prosjektet Hakuto-R.

© Ispace

Astronaut skal få haik av Nasa

Den private romfartsindustrien i Japan vokser, og særlig selskapet Ispace satser på månen. For øvrig vil den japanske romorganisasjonen, JAXA, forsøke å få sendt en japaner til månen med en av de amerikanske Artemis-ferdene på 2030-tallet.

  • Før: I begynnelsen av 1990-årene fikk japanerne romsonden Hiten i bane rundt månen. I 2007 gjentok de bragden med den større satellitten SELENE. Målinger fra SELENE røpet lavarør under månens overflate.
  • Nå: Med prosjektet Hakuto-R skal Ispace sende en rekke landingsfartøyer og rovere til månen. Mot slutten av 2022 skal det første japanske landingsfartøyet etter planen sette den lille arabiske roveren Rashid på overflaten.
  • Framtid: JAXA jobber sammen med amerikanske Nasa, kanadiske CSA og Den europeiske romorganisasjonen ESA om romstasjonen Gateway og den framtidige internasjonale månebasen.

3: Russland

Status: veletablert romfartsland med fornyet interesse for månen

Måneprogrammet Luna varte fra 1959 til 1976 og gjorde mange nye oppdagelser. Nå vil Russland gjenoppta programmet med Luna 25.

© RSC Energia/Roscosmos

Russerne gjenopptar måneferder

I begynnelsen av romalderen sto Sovjetunionen bak både den første satellitten og det første mennesket i verdensrommet. Men rakettypen N1, som skulle bringe mennesker til månen, eksploderte gang på gang, og kosmonautene kom aldri av sted.

  • Før: Fram til 1976 hadde Sovjetunionen en rekke månelandinger med Luna-programmet. Det ble også til et par små månerovere, og det lyktes å frakte månestøv tilbake til jorden.
  • Nå: Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 har Russland konsentrert seg om romstasjonen ISS, men med landingsfartøyet Luna 25, som etter planen skal skytes opp i løpet av 2023, gjenopptas utforskningen av månen.
  • Framtid: Flere ubemannede månelandinger i Luna-programmet er under forberedelse, og som USA vil Russland også utforske månens sørpol. Målet er oppføring av en månebase i samarbeid med Kina.

2: Kina

Status: klar førsteutfordrer til USA

Kinas femte måneferd het Chang’e 5 og brakte støv og grus fra månens overflate tilbake til jorden.

© CNSA

Ny rakett skal innhente USA

De siste par tiårene har Kina blitt en stormakt på romfartsområdet. Kineserne har nå sin egen bemannede romstasjon i bane rundt jorden, og månen spiller en stor rolle i romprogrammet.

  • Før: I 2007 klarte Kina å få romsonden Chang’e 1 i bane rundt månen, og senere har det blitt til flere satellitter, tre vellykkede landinger og måneroverne Yutu-1 og Yutu-2.
  • Nå: Yutu-2 har nå tilbakelagt mer enn en kilometer på baksiden av månen. Med Chang’e 5 er 1,7 kilo støv og grus fra månens overflate brakt tilbake til jorden, der det nå blir analysert.
  • Framtid: Kina holder på å utvikle raketten Chang Zheng 9, som skal bringe mennesker til månen på 2030-tallet. Kineserne vil bygge opp en forskningsstasjon på månen i samarbeid med Russland.

1: USA

Status: fortsatt ledertrøye på alle parametere

Space Launch System (SLS) blir enda kraftigere enn Saturn V, som sendte astronauter til månen på Apollo-romferdene.

© NASA/MSFC

Amerikanerne har teknologisk forsprang

Siden romkappløpet mot Sovjetunionen har USA holdt på forspranget sitt i verdensrommet, og akkurat nå tyder alt på at den neste astronauten på månen blir amerikaner.

  • Før: Etter de seks bemannede Apollo-landingene i perioden 1969–1972 har ikke Nasa besøkt månens overflate. I stedet har månen blitt studert ved hjelp av en rekke sonder.
  • Nå: Siden 2009 har Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO) gått i bane rundt månen og kartlagt den i detalj. Mange private landingsfartøyer og roboter vil snart bli sendt opp.
  • Framtid: En rekke Artemis-ferder vil bringe astronauter til månen og til romstasjonen Gateway, som skal gå i bane rundt månen. USA vil siden etablere en månebase i samarbeid med Europa, Japan og Canada.