I katastrofefilmen Moonfall slår en ukjent kraft månen ut av bane slik at den raskt nærmer seg jorden. Tidevannskreftene blir så kraftige at de utløser globale naturkatastrofer, og bare en dristig romferd utført av pensjonerte astronauter kan redde oss fra en destruktiv kollisjon.
I virkelighetens verden ville det absolutt ha store konsekvenser hvis månen kom nærmere jorden.
Hvis avstanden ble halvert til 192 000 kilometer, ville månen sett fra jorden få en fire ganger større areal, og netter med månen på himmelen ville dermed oppleves som vesentlig lysere. Det kunne vi nok leve med – i motsetning til følgene av tidevannskreftene.
Flodbølger to ganger i døgnet
Med månens nåværende avstand utløser den en tidevannsbølge på 0,7 meter på åpent hav. Hvis avstanden ble halvert, ville bølgen stige til over 5,5 meter.
To ganger i døgnet ville den skylle over mange lavtliggende øyer og dundre inn i kystområder. Samtidig ville kreftene føre til voldsomme jordskjelv og vulkanutbrudd.
Månen ville også bli påvirket sterkere av tidevannskreftene fra jorden. Og hvis den nærmet seg enda mer, ville den til slutt bli revet i stykker.