OM JULEMÅNEN
«Julemånen» eller «kald måne» har den blitt kalt, fullmånen like før jul, og i år troner den fram på himmelen natten mellom 12. og 13. desember.
Med sitt kjølige sølvskjær varsler den store julemånen tradisjonelt om at vinterkulden er på vei – men den gir samtidig amatørastronomer muligheter for å observere månens ytterste krater.
Månens sørpol er dekket kratre fra større og mindre meteornedslag. Siden månen ikke har noen atmosfære, dundrer meteorene rett inn i overflaten med høy fart uten å bremse opp – og en 30 centimeter bred stein kan etterlate et krater på 20 meter i diameter.
Normalt står månens krater tydeligst fram to til tolv dager før fullmåne, særlig ved skillelinjen mellom lys og mørke på måneoverflaten. Her treffer sollyset skrått ned og opplyser kraterkanten, mens selve kraterhullene forblir i mørket. Kontrasten får kratrene til å stå tydeligere fram.
Ved fullmåne treffer sollyset imidlertid mer direkte ned i kratrene og opplyser bunnen, slik at de blir vanskeligere å se – bortsett fra ved månens poler. Her rammer lyset fortsatt skrått, slik at man får full kontrast på kraterformasjonene – og dermed kan se dem bedre.
Når det er sollys på kraterkanten og skygge i selve krateret, skaper det en kontrast som gjør den arrete måneoverflaten lettere å observere fra jorda.
MÅNEGUIDE
SLIK GJØR DU:
HVOR OG NÅR?
Månen står op over den nordøstlige horisonten 12. desember like etter kl. 15.30 (Oslo) og holder seg på himmelen helt til neste morgen.
Månen er 99,7% full fra kl. 18.00. Senere på kvelden beveger den seg over himmelen - fortsatt i en flott og rund figur.
SYNLIGHET?
Større månekrater kan skimtes som mørke flekker med det blotte øyet, men opplevelsen forsterkes betydelig med en vanlig kikkert eller et lite teleskop.
