Månen vår
Visste du at i alt tolv mennesker har besøkt månen vår? Og at månen er nesten like gammel som jorda? Finn flere fakta om månen her.
Månen vår
Månener en gold og øde klode uten atmosfære. Den kretser rundt jorda og vender alltid samme side mot oss.
Månen er blitt besøkt av mennesker i alt seks ganger, og den er inntil videre den eneste fremmede kloden som har vært gått på av mennesker. Hvert av de seks månefartøyene hadde to astronauter om bord, slik at i alt tolv mennesker har gått på månen. Det skjedde i årene 1969 til 1972, og alle de tolv astronautene var amerikanere.
Månefarerne utførte vitenskapelige forsøk og tok i alt med seg 382 prøver av stein og støv med tilbake til jorda. Månesteinene blir i dag brukt i forskning.
Månen har glohete dager og iskalde netter
Temperaturen på måneoverflaten varierer mye. Om dagen kommer den opp i 100 grader, og om natten faller den til nesten minus 200 grader.
Månenettene er så kalde fordi månen ikke har noen atmosfære til å holde på varmen når sola går ned.
Lær mer om måneformørkelse.
Fotavtrykk etter astronauter viser ennå
Måneoverflaten består av stein som er dekket av fint støv. I støvet kan man fortsatt se avtrykk etter støvlene og månebilene til astronautene, for på månen er det verken vind eller regn til å viske ut sporene. Det er fordi månen ikke har noen atmosfære.
Det er heller ikke jordskjelv eller vulkanutbrudd på månen. Det er fordi månen er så liten at selv om den i starten var varm og flytende inni sånn som jorda, så har den kjølnet nå.
Dannet i sammenstøt mellom kloder
Forskerne mener at månen er nesten like gammel som jorda, og at den er dannet ved at en annen klode kolliderte med jorda og slo av et stykke. Stykket ble, sammen med kloden som traff jorda, til månen.
Månebanen er låst fast til jorda på en slik måte at månen alltid vender samme side mot oss.
Månefasene
Månefasene bestemmes av hvor månen er i forhold til sola og jorda. Vi sier at månen har fire faser:
Nymåne: Månen ligger mellom jorda og sola, og den mørke siden snur mot jorda. Nå er lysstyrken til månen, sett fra jorda, minst.
Tiltagende måne: Gradvis ser man en større og større del av månen opplyst av sola.
Fullmåne: Jorda ligger mellom månen og sola, og hele månen, sett fra jorda, er opplyst.
Avtagende måne: Gradvis ser man en mindre og mindre del av månen opplyst av sola.
De første menneskene fulgte også med på månefasene, og tidlige kulturer brukte dem for å måle tiden og holde rede på årets gang.
Det har krevd kalendere, og arbeidet med å lage dem førte til den første formen for astronomi. Senere ble man i stand til å forutse solformørkelser, og med tiden fikk vi utviklingen av det som i dag er en vitenskap.
Månen skifter farge
Når månen står lavt over horisonten, er den mer rødlig enn når den står høyt på himmelen.
Grunnen er at atmosfæren til jorda sprer lyset. Spredningen er fargeavhengig, så det kortbølgede blå lyset spres mye mer enn det langbølgede røde lyset.
Når månen står lavt over horisonten, må lyset gå skrått gjennom atmosfæren før det treffer øyet til betrakteren. På veien spres det blå lyset i alle retninger, og derfor er det mest rødt i det lyset som når fram til øyet.
Når månen derimot står høyt på himmelen, går lyset rett ned gjennom atmosfæren. Det meste av det blå lyset når derfor fram til betrakteren sammen med lys av andre farger, og da ser månen hvit ut.
Vi kjenner det samme fenomenet fra sola, som jo også lyser nesten hvitt når den står høyt på himmelen, mens lyset er rødere ved soloppgang og solnedgang.
